Jaddah! Her er det fulle 18-timers arbeidsdag uten spisepauser og lønn. Men denne lønnen har jeg jo lært fra barnsben av at man visstnok skal få i himmelen… (?)
Vi har altså jobbet som noen dyr for å få laget t-skjorter som Tina kan bruke når hun skal jobbe under Oslo Tattoo Convention, som starter i dag. Det vi derimot IKKE visste, var at disse såkalte "t-shirt transfer paper"-greiene man fikk kjøpt rundt omkring, kanskje ikke er det aller ypperste å jobbe med hvis man gjerne vil at noe skal se sånn halvveis ålreit ut.. Det var uansett noe vi fant ut etter at Knut hadde sittet i timevis med skalpell for å skjære ut små snirkler, nebb og haler – dette med at papiret var omtrent like nyttig og enkelt å jobbe med som tapetsering utendørs i stiv kuling, that is.. Snakk om drit!
Etter timevis med banning, svetting, kaving, stressing og intenst hat måtte vi bare innse at det vel ikke var NOE som ville ende opp med å se 100% ut. Jeg liker ikke å tape eller gi opp, så dette var ikke spesielt kult. De av dere som har vurdert tanken om å skrive ut noe kult på blekkskriveren og få det strøket på et eller annet klesplagg, bør følge ekstra nøye med nå, for dette er dyrkjøpt erfaring som kan komme til å spare deg både penger, tid, svetteperler og hating. Vedlagt ligger våre opplevelser med de ulike produktene vi prøvde (og for det meste feilet miserabelt med!):
Print Promotion: "Color Wear specialpapper för textil tryck på svart & färgad bomull" leverer ikke akkurat det den lille dumme kaninen med joggesko i samme farge som pelsen lover; "It’s magic!" Dvs – det kan jo kanskje sees som magi når man innser at trykket (som så helt fint ut etter utskrift) plutselig transformeres til å se ut som det har vært gjennom omtrent 1500 vask. Dette passer definitivt best til de typer trykk som SKAL se føkka ut.. og ikke noe å prøve dersom du ønsker at noe skal se rent, pent eller stylish ut.. Det eneste positive vi kan si om dette, er at det er ganske så enkelt å stryke på. Bare sørg for at det du skal stryke på er av bomull og helt slett, legg på trykket ditt, legg så et strykepapir oppå og go nuts!
Så det får vel kanskje 1,5 for utseende og 4 for enkelhet!
Pris; ca 250 bøs for 10 ark.
Canon "T-shirt Transfers" påstand er at det er "easy to use". Noe vi forsåvidt kan samtykke til. Problemet var bare at de ikke fungerer i det HELE TATT på farget bomull! Snakk om skivebom! Trykket så superfint ut da det kom ut. Men etter en runde med strykejernet forsvant alle fargene, eller, dvs, fargen fra t-skjorten fant det vel heller for godt å titte ut gjennom trykket Knut hadde sittet i en halvtime for å renskjære… Forskjellen fra Print Promotion er at dette trykket ble skrevet ut speilvendt, og skulle påføres i litt mer "trykk intenst ned, løft, flytt, trykk intenst ned"-bevegelser. Mens Print Promotion-varainten var litt mer "gli horisontalt, gli vertikalt, trykk litt"-bevegelser. Det vi derimot fant ut, er at Canons "T-shirt Transfers" er fantastiske til hvit bomull. Trykket ble superfint, ikke så tykt og "knitrete" som Print Promotion sitt, og fargene poppet ut! Strålende greier! Så vi får gi en to-delt rangering her:
Sort tøy – 0 / Hvitt tøy – 5 for utseende og definitivt 5 for enkelhet!
Pris: ca 250 bøs for 10 ark.
Panduro "T-shirt transfers for dark fabrics" Her ble vi skeptiske umiddelbart. På forsiden er det da vitterligen en sort t-skjorte med trykk. Men trykket, som skal forestille "prestekrager med søt marihøne på sammen med litt tørt gress" ser nokså grumsete og pikselert ut. Her hadde vi også kommet dithen at vi ikke hadde flere av våre egne plagg vi kunne avse/ødelegge, så her var det "point of no return". Nok en gang var Knut klar med skalpellen, og brukte masse tid og energi på å skjære ut snirkler. Det var rett og slett litt nervepirrende å skulle starte strykeprosessen. Vi var nå begynt på Tinas innkjøpte t-skjorter, og jeg tror nesten vi holdt pusten mens Knut presset for harde livet for å forsøke å få trykket til å sitte. Noe det ikke gjorde etter 1. eller 2. forsøk… Panikken bredte seg blant oss, og det måtte altså 3 runder med Knuts presse-kraft til for å få trykket til å feste seg på en helt ordinær bommulstskjorte.. ?!
Det var jo nødvendigvis denne varianten fra Panduro vi endte opp med å måtte bruke, siden alle klærne var enten sorte, mørkebrune eller turkise.. Så det var temmelig mye styr for å få jobbet inn trykket. Resultatet ble helt ålreit. Ikke noe mer. Jeg vil ikke anbefale denne til noe annet enn sorte plagg, fordi det er tett opptil umulig å matche fargen på t-skjorten. Selv om vi klarte det, så endret trykket farge under varmepåføringen.
Jeg tror kanskje vi må gi 3,5 for utseende og 0 for enkelhet!
Pris: ca 150 bøs for 5 ark, så desidert "testens" dyreste.
Konklusjonen til denne "testen" må jo være;
Skal du ha trykket opp t-skjorter, sørg for å sette i gang prosessen såpass tidlig i forveien at du kan bestille de av noen som faktisk driver med dette til daglig. Da vil både kvaliteten, prisen og enkelheten bli mest vellykket! Det er rett og slett ikke verdt pengene å drive med "hjemme-trykking" av t-skjorter. Og for Guds skyld – ikke forsøk med favoritt-toppen din som første forsøk! Da kommer det til å ende med tårer og tenners gnissel! Det garanterer jeg! Dessuten er du nødt til å ha noen som er nokså sterke for å klare å legge nok trykk på strykejernet for å få noe som helst til å sitte!
Her følger et lite galleri av resultatet fra "testen" vår. Eller så kan dere jo stikke innom Oslo Tattoo Convention og se de på Tina selv? Hun skal sitte der hver dag i helgen og tatovere alt hun orker. Jeg har i tillegg laget skiltet hun skal ha inne i båsen sin. Så dere kan jo stikke innom om så bare for å titte på dét. Jeg ble ganske så fornøyd med løsningen min, og tror det vil være et av de mest synlige skiltene på hele convention.
Jeg fant et par biler av samme type, men ingen som var så fine som akkurat den blå jeg så kjøre forbi meg. Jeg holdt nesten på å kjøre i grøften fordi jeg stirret så mye på bilen. *flire*
