Endelig har jeg fått klørne mine i en utgave av det herlige eposet Bitch Slap. Ahh.. det er så vakkert! Og DVDen inneholder til og med en 2010 kalender! Kan det bli bedre?
Mja.. mjo.. faktisk.. Den norske tekste-mannen/damen fortjener en premie for fantastisk oversettelse og nye sammensetninger av ord og uttrykk. Dette er første gang i historien jeg føler at tekstingen faktisk tilfører noe til filmen i stedet for å bæsje på den. (Som f.eks. da jeg så Star Wars 2 på Eldorado og uttrykket "lettsabel" kom opp på skjermen. Jeg måtte blunke flere ganger og svelge litt før jeg klarte å skjønne hva i alle dager de snakket om.. og derfra ble alt bare utrolig lamt.. )
Hvis dere ikke har sett den – løp og kjøp!
Hvis dere bare har sett den nedlastet – løp og kjøp utgaven med norske tekster!
Hvis dere synes den høres lam ut – løp og kjøp!
Dere kommer ikke til å angre! Hallo! Ufattelig overdrevne slowmotion-scener, totalt umotiverte "nå skal jeg sprute vann over hele kroppen din"-scener, lettkledde damer med gigantiske våpen-scener..
Hvis jeg ikke har klart å selge inn filmen til deg nå, så er du ødelagt og ingen kan redde deg.
Jeg kategoriserer, sorterer, alfabetiserer og merker alle filmene mine. Snart kommer det stor ny DVD-hylle på stuen, og endelig kan alle filmene stå samlet. *glede seg* JA – jeg vet at det er supernerdete.. men jeg mener bestemt at det er mer å få ut av en etter hvert “relativt” (jaddah Böysen.. jeg vet tyningen kommer) stor filmsamling enn av en frimerkesamling.
Hvor mange ganger kan man plukke opp det samme frimerket og få så mye ut av dét som man gjør med en film eller tv-serie? Etter noen år med min store filmsamlehelt har jeg lært at det er de utroligste gleder og sorger som skjuler seg inni et DVD-cover.
Jeg skal legge ut bilde så fort hyllen er oppe. Takk til Espen for videreformidling av møbelmannen! Og tusen takk til verdens snilleste supersæste for ny etikettmerkedingsetangs-maskin! Best!
Her er en bitteliten del av filmsamlingen ferdig merket og klar til å settes i hylle. Hurrah!
I dag har jeg trasket rundt i mine Christian Louboutin-pumps som jeg fikk av min kjære, og jeg bare MÅ legge ut et par bilder av dem. De er så sinnsykt fine!
Vi svippet innom Lise på Manillusion, og der fant vi både Lise og Heming - i tillegg til ny bukse til meg og en topp (heter det "topp" til gutter?) til Knut. Huzzah!
På Oslo City var det en dame som nesten overfalt meg for å titte på de nye tatoveringene mine. Jeg "tror" hun syns de var fine
Og jeg har til og med fått med meg en ordentlig film-loot som jeg gleder meg til å gå løs på. Blant annet siste sesong av Battlestar Galactica, The Spirit, Død snø og La Den Rette Komme Inn. De to siste har jeg sett før, men jeg gleder meg til å se de på nytt og alt som eventuelt er av ekstramateriale! Jeg er derimot noe mer skeptisk til Lost Boys: The Tribe – men jeg klarte ikke gå forbi den… den handler om vampyrer, og er oppfølgeren til en av de kuleste vampyrfilmene evvah!
"Tilbudsbøtta" på Bislet Video er fantastisk. Menneh – ikke dra dit, fordi da stjeler dere bare alle de filmene som jeg vil ha
Her er del 2 av min herlige utredning av hva jeg mener er god og dårlig markedsføring. I første del buksprettet jeg Sjokoladeprinsen og hans møllspiste imperium. Denne gangen skal jeg konsentrere meg om det jeg mener er "god" markedsføring. Det morsomme med disse to sakene er at i del 1 har man et knallprodukt, mens det jeg skal skrive om i del 2 verken er særlig spesielt eller unikt.
2. Død snø og Linni Meister
Jada, dere leste riktig! Og nei, det har ikke klikket for meg ;)
Jeg regner med dere har fått med dere fenomenet "Norges første nazizombiefilm" Død Snø? Regissert av Tommy Wirkola, som gjorde Kill Buljo (med mer eller mindre hell). Filmen er faktisk veldig kul, og jeg tror vi klappet og lo gjennom mesteparten av den da vi så den på kino.
Selv om det var en morsom film er den fremdeles innenfor en veldig smal sjanger, og det er egentlig ikke så veeeldig mange som har noen interesse for å se den. Noen gode kritikker fra utlandet gjør jo at den har fått litt ekstra oppmerksomhet. Men jeg tror fremdeles at det er "smurfedama" Linni Meister som fortjener mye av æren for at Død Snø/Dead Snow har fått et navn verden over.
For et par år siden gjorde hun en grotesk cover av Destinys Child-låta Survivor, og nå har hun sagt ja til å promotere filmen Død Snø med låta My Ass. Jeg har lest utrolig mange sinte og grufulle kritikker av både låta, videoen og ikke minst stemmen til Linni Meister. Men man kan rett og slett ikke komme unna det faktum at det er et nokså genialt reklamestunt. Det er helt klart en selvironisk låt og video, og tittelen henspeiler vel på en viss annen "glamourmodell" som sang om puppene sine for en tid tilbake.
I videoen My Ass, som for det meste viser nettopp bakenden til Linni, har hun fått hjelp av et par andre jenter som bærer rundt på plakater som viser logoen til Død Snø. Veldig enkelt, attpåtil banalt, men det har fungert bedre enn noen av de involverte kunne drømme om.
Et bevis på nettopp dette, må jo være at kjendisblogger Perez Hilton har kommentert videoen. Det at han slakter både stemmen, videoen og dama spiller egentlig ikke så stor rolle. Linni Meister og Død Snø har havnet på en av de mest leste bloggene på verdensveven, og eksponeringen er helt enorm.
Jeg mener at dette er et eksempel på hvordan man gjør BRA markedsføring. Selv om metoden og resultatet er heller begredelig, så har det fungert helt brille. Sorry folkens, men tits ‘n ass selger fremdeles bedre enn trauste menn i bunad! Og det er her Ekte Sjokolade har regelrett driti på draget. Jeg sier ikke at de skulle fått Linni Meister til å hoppe opp i et badekar og smøre seg inn med sjokolade, men de kunne gjort mye mer ut av produktet sitt osv, som jeg skrev i del 1.
Her kan dere nyte videoen My Ass (uncensored version, såklart). Det skumle er at låta faktisk er litt catchy, så pass dere for hjernevirus!
Mja.. mjo.. faktisk.. Den norske tekste-mannen/damen fortjener en premie for fantastisk oversettelse og nye sammensetninger av ord og uttrykk. Dette er første gang i historien jeg føler at tekstingen faktisk tilfører noe til filmen i stedet for å bæsje på den. (Som f.eks. da jeg så Star Wars 2 på Eldorado og uttrykket "lettsabel" kom opp på skjermen. Jeg måtte blunke flere ganger og svelge litt før jeg klarte å skjønne hva i alle dager de snakket om.. og derfra ble alt bare utrolig lamt.. ) 
