Da jeg var en liten “trønder-pi” (oversettes med “pike født og oppvokst i Trondheim”) var det alltid stas de gangene jeg hadde noen ekstra slanter i lommeboken (som såklart var laget av skai og hylende rosa. Herregud! Jeg var jo liten på 80-tallet!) Da bar de små pipestilkene meg nedover mot Texaco-stasjonen. Det var i så gamle dager at det het Texaco, ikke Hydro Texaco eller YX som det heter nå om dagen.
Det er egentlig vanvittig hvor mye vi klarte å få krøstet ned i de hvite papirkremmerhusene for nesten ingen penger. Det aller meste av søtsaker som fantes på tidlig 80-tall, finnes fremdeles i dag bare i ny innpakning. Men det er et par falne soldater, som er savnet av de av oss som er greit over middels glad i snop, eller “snavvel” som det het på trøndersk, da jeg bodde der. Dessverre finner jeg ingen bilder av hvordan originalene så ut:
BUGG var en fantastisk klissete og ekstremt søt tyggegummi som var utrolig populær på 80-tallet. Jeg aner ikke hvor mange jeg har kjøpt totalt, men det er sikkert like greit å ikke telle alle 25-øringene (etter hvert 50-øringene) som har gått med til BUGG. Det som var det geniale var de ufattelig syntetiske smakene av banan, sitron, lakris, jordbær og etter hvert cola. De første variantene var veldig mye bedre enn de som kom utpå 90-tallet (som forøvrig er avbildet over). De kunne til og med deles i to tykke pølser, sånn at man kunne dele med en kompis hvis man var ekstra fattige, eller ikke fant noen skitne tomflasker i grøftekanten på vei ned mot bensinstasjonen.
Jeg vet at BUGG hadde mange konkurrenter i blant annet Boomer og Turtles. Og selv om jeg var innom alle disse for å samle på klistremerkene som fulgte med (ufattelig lam greie man drev med på 80-tallet med alle disse klistremerke-heftene!!), så kom jeg alltid tilbake til BUGG og smattet fornøyd i de 4 minuttene smaken varte.
BUGG hadde også en eksepsjonelt dårlig evne til å holde seg samlet. Så å kalle det tyggeGUMMI er vel en real overdrivelse – da er det i så fall en så gammel og råtten en at den smuldrer ved berøring. :yum: Men det spilte ingen rolle. Jeg var like blid og tuslet hjem med lommene fulle av “snavvel” (uttales schnavvell, med tykk trønder-L)
Men jeg savner den nå uansett.. eller det er kanskje de uskyldige barneårene jeg savner, hvor snop ble levert i kritthvite miljøskadende papirkremmerhus og sukkerinnholdet i én BUGG var nok til å holde oss gående i timevis. Det var i gode gamle dager hvor det gikk an å leie voksenfilm på video-sjappa bare du hadde “lapp fra foreldrene” (som såklart var skriblet ned rundt hjørnet før vi gikk inn) og bensinstasjon-mannen kjente alle ungene i området så godt at vi stort sett alltid fikk med oss noe ekstra hvis vi stakk innom (en pølse som hadde ligget litt for lenge på grillen, en is, en liten sjokolade eller kanskje til og med en flaske med motorolje! <– ikke spør meg hvorfor, men vi tok nå med oss alle skattene og var grisefornøyde)
På vei hjem fra Texaco gikk vi forbi et sted hvor det stod masse havarerte bil-lik. Og her var det aldri noen som jobbet, så da spratt vi inn under gjerdet og lekte rundt i gamle klassikere hvor fjærene stod ut av setene eller vinduene var slått inn.. mens vi blåste klisse-bobler med BUGGene våre og fikk såklart tyggis over alt som mor måtte skrubbe vekk sammen med rustflekker og blod.
For en herlig tid!
ADVARSEL! Det ryktes faktisk at det er noen gudsforlatte steder i landet som selger BUGG fremdeles.. Hva dere enn måtte finne på, så IKKE KJØP DISSE!! Enten er de hundgamle og gir deg rennaræv, eller så har de blitt reformerte, sunne, fargeløse og dølle… Hvorfor må alt køddes med? Enkelte ting er faktisk like greit å la ligge igjen i fortiden… 
Relatert støff:
