frostbite.no/blog

et innblikk i mitt infame hode!

Maias mimrestund

Det hender oftere og oftere jo eldre jeg blir at jeg blir sittende og tenke og mimre tilbake i tid.. det påstås jo hele tiden at “alt var mye bedre før” og da særlig under denne berømte krigen..

Det stemmer ikke det fnugg! Jeg er nok ikke den eneste som har foto-bevis på hvor ufattelig traurig og fælt ting faktisk var før. Jeg vil nå bruke meg selv som eksempel, for å bekrefte at ting faktisk bare blir bedre og bedre!

Snurr film!

 

Jeg vil såklart med dette utfordre alle som leser bloggen til å gjøre det samme som meg. Send meg bilder av oppvekstårene deres, så skal jeg legge dem ut, så får vi flere eksempler på at alt blir bedre med årene! Så kan disse “gæmlisene” stappe krigsårene og klagingen sin opp et visst sted!

2008 har vist seg å være et fantastisk år så langt, og alle muligheter ligger åpne mot den o store fryktede 30-årsdagen. Jeg vet at jeg kommer til å fortsette tatoverings-prosjektene mine, og det kommer også til å foregå andre kroppsmodifikasjoner utover høsten/vinteren.

Woho! Jeg digger fremtiden!

Relatert støff:

posted by Maia in Glad-saker, Moro and have Comments (2)

Shit on me! Shit on me!

Jeg er ikke helt sikker på om denne hadde fungert like godt her hjemme, og i alle fall ikke med tanke på den grove språkbruken.. men det skal de nå ha, disse japsene, de gjør en gedigen innsats for å lære barna å gå på do, til forskjell fra kineserne, som bare ber dem drite ut av en sprekk i buksa!

Relatert støff:

posted by Maia in Moro, Rare ting fra Asia and have Comments (4)

Hvor ble den av?

Da jeg var en liten “trønder-pi” (oversettes med “pike født og oppvokst i Trondheim”) var det alltid stas de gangene jeg hadde noen ekstra slanter i lommeboken (som såklart var laget av skai og hylende rosa. Herregud! Jeg var jo liten på 80-tallet!) Da bar de små pipestilkene meg nedover mot Texaco-stasjonen. Det var i så gamle dager at det het Texaco, ikke Hydro Texaco eller YX som det heter nå om dagen.

Det er egentlig vanvittig hvor mye vi klarte å få krøstet ned i de hvite papirkremmerhusene for nesten ingen penger. Det aller meste av søtsaker som fantes på tidlig 80-tall, finnes fremdeles i dag bare i ny innpakning. Men det er et par falne soldater, som er savnet av de av oss som er greit over middels glad i snop, eller “snavvel” som det het på trøndersk, da jeg bodde der. Dessverre finner jeg ingen bilder av hvordan originalene så ut:

 BUGG var en fantastisk klissete og ekstremt søt tyggegummi som var utrolig populær på 80-tallet. Jeg aner ikke hvor mange jeg har kjøpt totalt, men det er sikkert like greit å ikke telle alle 25-øringene (etter hvert 50-øringene) som har gått med til BUGG. Det som var det geniale var de ufattelig syntetiske smakene av banan, sitron, lakris, jordbær og etter hvert cola. De første variantene var veldig mye bedre enn de som kom utpå 90-tallet (som forøvrig er avbildet over). De kunne til og med deles i to tykke pølser, sånn at man kunne dele med en kompis hvis man var ekstra fattige, eller ikke fant noen skitne tomflasker i grøftekanten på vei ned mot bensinstasjonen.

Jeg vet at BUGG hadde mange konkurrenter i blant annet Boomer og Turtles. Og selv om jeg var innom alle disse for å samle på klistremerkene som fulgte med (ufattelig lam greie man drev med på 80-tallet med alle disse klistremerke-heftene!!), så kom jeg alltid tilbake til BUGG og smattet fornøyd i de 4 minuttene smaken varte.

BUGG hadde også en eksepsjonelt dårlig evne til å holde seg samlet. Så å kalle det tyggeGUMMI er vel en real overdrivelse – da er det i så fall en så gammel og råtten en at den smuldrer ved berøring. :yum: Men det spilte ingen rolle. Jeg var like blid og tuslet hjem med lommene fulle av “snavvel” (uttales schnavvell, med tykk trønder-L)

Men jeg savner den nå uansett.. eller det er kanskje de uskyldige barneårene jeg savner, hvor snop ble levert i kritthvite miljøskadende papirkremmerhus og sukkerinnholdet i én BUGG var nok til å holde oss gående i timevis. Det var i gode gamle dager hvor det gikk an å leie voksenfilm på video-sjappa bare du hadde “lapp fra foreldrene” (som såklart var skriblet ned rundt hjørnet før vi gikk inn) og bensinstasjon-mannen kjente alle ungene i området så godt at vi stort sett alltid fikk med oss noe ekstra hvis vi stakk innom (en pølse som hadde ligget litt for lenge på grillen, en is, en liten sjokolade eller kanskje til og med en flaske med motorolje! <– ikke spør meg hvorfor, men vi tok nå med oss alle skattene og var grisefornøyde)

På vei hjem fra Texaco gikk vi forbi et sted hvor det stod masse havarerte bil-lik. Og her var det aldri noen som jobbet, så da spratt vi inn under gjerdet og lekte rundt i gamle klassikere hvor fjærene stod ut av setene eller vinduene var slått inn.. mens vi blåste klisse-bobler med BUGGene våre og fikk såklart tyggis over alt som mor måtte skrubbe vekk sammen med rustflekker og blod.

For en herlig tid!

ADVARSEL! Det ryktes faktisk at det er noen gudsforlatte steder i landet som selger BUGG fremdeles.. Hva dere enn måtte finne på, så IKKE KJØP DISSE!! Enten er de hundgamle og gir deg rennaræv, eller så har de blitt reformerte, sunne, fargeløse og dølle… Hvorfor må alt køddes med? Enkelte ting er faktisk like greit å la ligge igjen i fortiden… :roll:

Relatert støff:

posted by Maia in Generelt, Liste-feber, Rariteter and have Comment (1)

Hvor ble den av? Del 2

I dag har jeg bestemt meg for å angripe en av mine favorittsjokolader gjennom tidene. Jeg kan huske heeeelt tilbake til barne-tven på lørdagskveldene da mamma kom trekkende med to små skåler, en til søsteren min og en til meg, hvor hun hadde fordelt litt forskjellig snop og snacks, og så var det bare å sette seg til foran skjermen og nyte Bertha og andre fantastisk lærerike programmer. Og da var det særs gøy å få denne krabaten:

 Kinder Surprise

Jeg synes det var fantastisk spennende å åpne eggene for å se hva jeg kunne bygge. Jeg pleide aldri å bry meg om tegningene, for det var halve moroa nemlig, å prøve å finne ut av hva jeg hadde fått og hvordan det skulle settes sammen. Og jeg var like forundret hver gang over hvor mange biter og hvor mye gøy de klarte å putte inni et så lite egg!

 Etter hvert som jeg ble eldre, begynte jeg også å samle på de seriene som kom i kinder eggene, som for eksempel Pink Panther, Smurfene og ulike varianter av Andeby-borgere;

Dommer-Smurf Pink Panther

Dommer-SmurfDommer-SmurfPink PantherOg det herlige var at selv alle disse figurene måtte bygges, og klistremerker måtte limes på de mest toskete steder (de falt jo stort sett av kort tid etter, men jeg måtte lime faenskapen på hver bidige gang! Viktig det, tydeligvis!

Nå har dere sikkert allerede begynt å hyle og skrike om at jeg er tilbakestående eller i det minste avstumpet i nøtta, siden kindereggene lever i beste(?) velgående selv i dag.

Mjo… eggene er der; innpakningen er den samme, sjokoladen smaker omtrent den samme, og plastegget man deler på midten er det samme… men innholdet… INNHOLDET ER FOR FANDEN IKKE DET SAMME LENGER!

Enten så har ungene blitt dummere, reglene for übersmå deler som serveres til barn blitt strengere, fantasien forsvunnet fra leke-designerne eller så har jævlene som produserer eggene rett og slett blitt late!

Bare hør her;

I kveld kjøpte jeg et kinderegg på Rimi. Mens potetene stod og kokte ihjel fant jeg ut at jeg skulle spise desserten før hovedretten og fisket med meg kinderegget og satte meg i sofaen. Som vanlig revnet aluminiumspapiret i det jeg forsøkte å lirke det forsiktig av, sjokoladen var litt klemt på den ene siden, og plastegget var like knotete å få opp som alltid. Så langt, alt vel! Men så kommer den kjente “pop”-lyden fra når plast-egget gir etter, og ut ramler… *trommevirvel* … TO BITER! (og et hav av papir med advarsler og reklame for at man kan kjøpe kinderegg!)

Det er helt greit at denne månedens tema er Shrek 3, det gjør meg ingenting. Det er helt greit at jeg fikk en figur som viser en ulv i drag med dårlig tannstell. Men la meg nå for helvete BYGGE den JÆVLA ulven da!… Hvor er klistremerkene? Hvor er armer og bein? Ulvehale? Hallo!?!? Hvor er det jævla forkle som skal festes med en liten pinne som brekker på første forsøk? Sånn at man må hente superlim, sette fast fingrene sine, lage stygge flekker og klumpe alle klistremerkene sammen i en ball med fingeravtrykk på? Hæh? HÆÆHHH!!?!

*sukk*

*smatt*

Men det som virkelig fikk begeret til å renne over og all luften til å sive ut av meg er dette:

Kinderegg bruksansvisning anno 2008

Dette er bruksanvisningen til hvordan man setter to biter sammen til en fantastisk drag-ulv…. DET har de brukt penger på! En ekstremt grell og fargerik illustrasjon som viser hvordan man stapper pinnne inn i hull! Ærlig talt leketøys-designere! Dette kan lille Ole og Mathilde lære ved å se på nyhetene, titte i fars spesielle natttbordskuff eller bruke 3 minutter på internett mens mamma ser Ungkaren i reprise!

Kjære Kinderegg-fabrikanter!

Måtte 18 fulle sjømenn pisse dere i neseborene mens dere sover!

Relatert støff:

posted by Maia in Infernalsk irriterende, Rariteter and have Comments (5)