Lørdag var det som vanlig fullt kjør på Manillusion. Masse flotte og blide mennesker som kom innom. Et av disse flotte menneskene var Jon, som bare hadde til hensikt å stikke innom for å si hei. Det han ikke visste er at man kan aldri bare "stikke innom" Manillusion. Det er nærmest umulig å dra inn dit uten å ende opp med en pose med hjerte på idét man svinser ut derfra. Etter å ha vist ham rundt og funnet frem klær i fargen glitter (mihihi) klarte jeg omsider å sette inn nådestøtet. 1 stk Jon + 1 stk Aristocrat Leather V-Shaper fra DraculaClothing = kjærlighet ved første blikk. Og det kan jeg godt forstå, bare se her:
(Det er forresten Sønn som prøver å snike seg med nederst i bildet) Etter å ha overbevist Jon om at verden ville bli et mye bedre sted dersom han kjøpte med seg korsettet, så forsøkte jeg å få ham til å skjønne at det også ville være en særdeles god idé om han ble med oss på Zeromancer-konserten samme kveld. (Og jammen klarte jeg ikke å lure ham med på dét også). 
Og så bar det hjem fra jobb i en rykende fei.
Neste post på programmet var en fotoshoot med fotograf Tor Orset, som skulle levere fagoppgave mandag 15.mars. Og i den forbindelse så spurte han om jeg ville være med på et av bildene.
Tor har tatt bilder av meg før, og siden jeg synes han tar veldig interessante og kule bilder, så var det ikke så vanskelig å si ja. Selv om jeg fikk litt kort frist på meg. Her er et av bildene han har tatt av meg tidligere. Det ser nesten ut som jeg henger på veggen. Og jeg kan love dere at man får kjørt både rygg, mage, armer og bein i denne øvelsen. 
Etter mye om og men og styr, så ble vi til slutt ferdige litt etter kl 21 på kvelden. Da var det bare å løpe så fort vi kunne tilbake igjen (å nei, så fryktelig lang tid alt tar når man bor midt i sentrum), kaste i seg litt mat og drikke og så tusle bort til Rockefeller akkurat tidsnok til å se ZMR entre scenen og slå de første akkordene. Snakk om timing! 
Konserten var fantastisk! Vi danset, hoppet, sang og hylte. Og jeg klarte til og med å stikke en nåså i øyet med fingeren min, så jeg synes så absolutt at det må kalles en meget vellykket kveld. Etterpå måtte vi innom Shadowlove og nyte mer fabelaktig musikk før vi dro hjem for å høre på Carola (kun for deg, Jon!).
