Mesteparten av kvelden i går gikk med til å stirre på de samme bildene inne på venterommet nede på Oslo Dyreklinikk. 3 timers venting mens lille Azazel lå sammenkrøket under et teppe i buret sitt. Det er ganske imponerende at de klarte å bruke 3 timer på 7 dyr, men hva gjør man vel ikke for sine firbente snusker?
Mistanken min ble dessverre bekreftet – Azazel har fått tilbake analkjertelbetennelsen. Samme driten han måtte gjennom for ca ett år siden, hvor det var 2 uker med ekkel antibiotika-gugge og dum lampeskjerm. Og nå må vi plage ham med samme opplegget nok en gang. 
Heldigvis fikk vi overtalt veterninæren til å gi oss piller denne gangen, sånn at vi slipper å tvinge i ham dungevis med ekkel antibiotikagele eller mikstur. Med et par ekstra Vit-bits, så blir det så mye enklere å svelge en liten pille. Flinke lille müsen vår! Nå må du bare bli frisk og frekk igjen! Vi gleder oss til du begynner å jakte på tærne våre under dyna og trekker deg opp på fanget ved å sette klørne i knærne våre 
