Alt blir større for tiden; renta har gått opp, bilene har vokst seg til SUV’er, ungene blir feitere og antall kjøpesentre som inneholder H&M og Platekompaniet øker i rekordfart.

Vi hyler og skriker om at vi kaster alt for mye mat, at deler av verden sulter ihjel og at vi sløser og flesker oss uten tanke for neste generasjoner.

Men den største årsaken til all overfloden og kaste-festen er jo rett og slett at alle forpakninger har blitt mye større enn de var tidligere. Nå står det på stort sett alt man kjøper “Nå med 50 % mer i pakken!” eller “familiepakning” og “Ekstra stor pose!”. 

Vi spiser også mindre hjemme nå enn vi gjorde før. Det store kjøkkenbordet hvor mor satte frem middag i kjelene og presenterte reste-middager dagen derpå har blitt byttet ut med café-smurte sandwicher og restaurantbesøk. Og da rekker man aldri i livet å spise opp giga-jumbo-pakken med spaghetti eller fløtegratinerte poteter.. og majonesen og tannkremen størkner og blir ekkel lenge før man har kommet halvveis..

Det er faktisk ganske demotiverende å skulle begynne på en jumbo-pose med potetgull eller drasse med seg 15 kg vaskepulver hjemover. Og attpåtil er det dyrere! Det er jo ikke sånn at fordi man skriver “50 % større eske” så betyr det at du får mye mer for samme pris som tidligere. Neida, det betyr bare at du er nødt til å betale mer penger for mer enn det du egentlig skulle ha, og som uansett kommer til å gå i søpla. Så egentlig betaler du mer penger for mindre.

Jeg vil bare kunne gå inn i butikken og kjøpe det jeg har lyst på uten å måtte inngå et livslangt partnerskap med leverposteien eller taco-krydderet. Er det for mye å be om?

Relatert støff:

• Chips o’hoi!
• Phön-blogging fra sofaen
• Ukens anbefaling
• Bazookas! Knockers! Hooters! Dirty pillows! Gazongas!
• Hva er det som feiler folk?