Min skrekkopplevelse med Ullevål Sykehus

Jeg er normalt veldig glad i skrekkfilmer. Men må innrømme at det ikke er så veldig kult når det skjer hårreisende ting med meg. Dette er min historie om hva som skjedde da jeg la kroppen min i hendene på de ansatte ved Ullevål Sykehus i Oslo. Jeg håper ingen andre opplever den samme drittbehandlingen som jeg fikk.

Jeg fikk kjapt inntrykk av at dette hadde noe med mitt utseende og min stil å gjøre. Sånn ser jeg ut:
maia_blidOg sånn så magen min ut før operasjonen:
maia_mageArr er noe som følger med en operasjon. Man blir tross alt skåret hull på. Men å bli så jævlig herpa som dette her føles rimelig som et overgrep. Det jeg lurer på er: Hadde jeg sett annerledes ut hvis jeg ikke hadde vært en av disse “alternative”? Sånn så jeg ut dagen etter kikkehullsoperasjonen, som skulle gi meg 4 små snitt på magen:
m8m7m6m5m4m3m2m1

For dere som er interesserte – her er brevet jeg har sendt til pasientombudet og pasientskadeerstatningen. Det sier litt mer om hvordan jeg har fått inntrykket av at gjengen på Ullevål kanskje ikke likte meg så godt. Og behandlet meg deretter.

En ting er i alle fall helt sikkert: Jeg tar ikke sjansen på å bli utsatt for tilsvarende troll en gang til. Privat helseforsikring: Ja takk!

Beskrivelse:
Jeg var inne til en operasjon på dagkirurgisk på Ullevål Sykehus den 15. mai i år for å fjerne galleblæren (laparoskopisk galleoperasjon).

Dagen før operasjonen hadde min mann og jeg en konsultasjon med overlege Erik, fordi jeg var redd for operasjonen og følgene. Erik fortalte litt om inngrepet, og sa også at det var han som skulle operere meg. Etter dette bestemte jeg meg for å ta operasjonen etter mange måneder med sterke smerter. Vi hadde fått vite at Erik var ledende innenfor sitt felt. Dette var utslagsgivende for min avgjørelse om å gjennomføre operasjonen.

Da jeg møtte til operasjonen var jeg veldig nervøs. Jeg satt og gråt mine tapre tårer på omkledningsrommet. Tankene som fløy gjennom hodet mitt var blant annet: Hvor vondt kommer jeg til å få etterpå? Hvor lenge? Hva kan jeg i det hele tatt spise etter operasjonen? Hvordan kommer navlen min til å se ut etterpå?

Så ble jeg bedt om å skifte raskt, for nå var Erik klar til operasjon. Jeg skiftet så fort jeg kunne og satte meg i gangen for å vente. Jeg tenkte at her ville alle se meg, sånn at det ikke ble noen forsinkelser.

Overlege Erik kom forbi. Da jeg smilte til ham sa Erik: “Hva er det du sitter og smiler for?” Jeg ble veldig paff, og sa bare at jeg bare ville smile til dem. Være hyggelig. Erik bare trakk på skuldrene, spurte om jeg hadde noen flere spørsmål og gikk videre.

Jeg ble sittende på gangen i enda 40 minutter etter dette, ved siden av kopimaskinen. Underveis kom anestesisykepleier Helen forbi for å dobbeltsjekke noe informasjon. Det første hun sier til meg er: «Åh, du er en sånn pønkejente du, eller hva?»  Jeg svarte henne aldri på det. Hun spurte meg deretter om jeg var veldig allergisk mot tape/plaster, siden jeg hadde skrevet dette på egenerklæringen jeg leverte da jeg kom. Dette bekreftet jeg. Så spør hun ut av det blå:

«Har du anoreksi? Ja, for du er jo så tynn.»

Jeg ble så sjokkert at jeg bare klarte å svare nei.

Deretter brukte hun resten av tiden frem til jeg skulle opereres på å gå rundt på gangen og de forskjellige rommene og tjatre «Herregud, hun er 177cm og veier bare 51 kilo» til de andre som jobbet den dagen, som om alle var 13 år og som om dette var en slags farbar sosial valuta.

En utrolig nedverdigende og lite hyggelig opplevelse.

Rett etter dette, fant den ene resepsjonisten det for godt å ha en aggressiv og høylytt utblåsning foran meg: Hun trampet rundt, gestikulerte og ropte at hun skulle sykmelde seg i protest i halvannet år fordi hun hadde fått skylden for et eller annet som hadde gått galt med en operasjon.

Er dette virkelig måten å oppføre seg på foran pasienter som sitter og venter på et inngrep?

Omsider ble jeg bedt om å gå inn på operasjonsstuen.

Da jeg kom ut på gulvet ble jeg bjeffet til av anestesisykepleier Helen på en brå og utidig måte – fordi jeg ikke hadde hengt av meg slåbroken tidsnok:

«NEI NEI NEI, du må gå tilbake og henge den av deg der!»

Jeg skvatt og ble veldig paff.

Deretter ble jeg bedt om å ta av meg alle klærne på overkroppen, foran alle tilstede. Jeg spurte om jeg ikke kunne ta av meg etter jeg hadde lagt meg på operasjonsbordet. Men det fikk jeg ikke lov til. Så da stod jeg kliss naken, med unntak av en sliten herretruse, midt ute på gulvet, med minst 10 mennesker rundt meg og døren bak meg åpen.

Jeg vet at sykehuspersonell sikkert ser kropper hele tiden, men jeg er ikke vant til å kle av meg foran et publikum mens jeg blir kjeftet på. Kan man virkelig ikke gjøre dette noe mer hensynsfullt?

Så begynte Helen å stikke meg i hånden flere ganger, uten å treffe blodåren. Dette syntes hun tydeligvis jeg fortjente kjeft for: «Du er jo så tynn og kald, så dette er helt umulig» sa hun surt.

Deretter begynte hun en aggressiv tirade av spørsmål:

H: «Betyr tatoveringene dine noe spesielt, eller?»
M: «Jeg har dem fordi jeg syns de er fine.»
H: «Så de betyr ikke noe altså? Har du tatt dem i Norge?»
J: «Ja»
H: «ER DU SIKKER?»
M: «….ja, jeg vet da hvor jeg har tatovert meg!»
H: «Har du testet deg for hepatitt A?»
M: «Nei»
H: «Har de som har tatovert deg brukt rent utstyr?»
M: «Ja, selvfølgelig.»
H: «JA, ER DU SIKKER PÅ DET?»
M: «….»

Igjen: VIRKELIG?!

Er dette en oppførsel dere anser som det minste akseptabel? Tydeligvis, for ingen av de andre i rommet reagerte på denne hårreisende oppførselen. I alle fall ikke nok til å ta tak i det.

Midt oppi dette sitter jeg – redd, mistenkeliggjort og latterliggjort av en person som skulle passe på meg.

Jeg godtar ikke å bli behandlet på en sånn måte! Helen må lære seg noen grunnleggende sosiale ferdigheter, og trene på å praktisere dem. Eller enda bedre – finne en jobb som skåner pasienter fra all kontakt med henne. Jeg vil i alle fall aldri se henne igjen.

Den korteste veien er kanskje å lære litt av sykepleier Anne-Karine (?), som var snill, trygg og oppmerksom igjennom hele dagen.

Det siste jeg rakk å si før jeg sovnet var at jeg var svært allergisk mot tape/plaster og at de måtte sørge for å bruke noe som ikke ga meg væskende og kløende utslett. Dette var tredje gang denne dagen jeg gjorde dem oppmerksom på dette.

Etter operasjonen ble jeg hentet av min mann.

Dagen etter ser jeg at jeg har lange sår over hele overkroppen og på brystene.  Det gjør vondt og ser helt forferdelig ut!

Hva i alle dager er det de har gjort med meg? Hvorfor har de skamfert hele overkroppen min? Jeg skulle jo bare sitte igjen med 4 små snitt på ca 2 cm på magen hadde overlege Erik forsikret meg dagen før.

I tillegg hadde de brukt en tape over sårene som jeg fikk massive, kløende utslett av. Dette til tross for at jeg hadde sagt veldig klart fra om at jeg var kraftig allergisk mot tape/plaster.

I tillegg ser det ut som de har ødelagt navlen min. Før operasjonen hadde jeg en kjempefin og slank innovernavle. Men nå ser den ut som noe helt annet. Det sier i alle fall mannen min, jeg klarer ikke se på den enda, da kommer jeg til å kaste opp.

Jeg skjønner at dette ikke er plastisk kirurgi, men makter ikke Ullevåls kirurger å ta det minste hensyn til utseendet mitt?

Så her sitter jeg, full av sår over hele overkroppen og med en masse kløende utslett. Sannsynligvis må både navlen og sårene fikses med plastisk kirurgi.

Jeg har aldri følt meg så råttent behandlet noensinne. Jeg er ufattelig deprimert og veldig veldig sint.

Et møte med konstituert avdelingsleder for gastro- og barnekirurgi ved Ullevål Universitetssykehus, Elin, ga ingen tydelige svar på hvorfor jeg hadde blitt behandlet slik eller hvorfor jeg er full av sår som ikke er relatert til inngrepet. Jeg venter på tilbakemelding fra Elin samt lederne for de øvrige avdelingene.

Overlege Kristin var riktignok innom under møtet for å bekrefte at jeg ikke hadde funnet på skadene på de vedlagte bildene og for å gjøre en vurdering av skadenes opphav. Det eneste jeg fikk med meg under møtet med henne var at hun mente det kanskje kunne skyldes en form for reaksjon på limkant eller lignende. Hun har ikke tatt stilling til om dette er normalt eller unormalt etter et sånt inngrep. Jeg opplever dette som en ansvarsfraskrivelse fra sykehusets side:

Uansett hvordan de ble påført, sitter jeg med lange sår etter inngrepet. Dette er ene og alene Ullevål Universitetssykehus sin skyld. Jeg har tatt kontakt med Teres Colosseum for et kostnadsoverslag. Ut i fra beskrivelsene på telefonen anslår de arrfjerningsutgifter på langt over kr 5000,- I tillegg kommer en eventuell rekonstruksjon av navlen.

For å oppsummere: Informasjonen som ble gitt meg på forhånd sa ingenting om at jeg skulle se sånn ut. Jeg skulle kun sitte igjen med «fire små snitt på magen.» Det øvrige krever jeg erstatning for.

I forhold til den respektløse behandlingen jeg har blitt utsatt for, ser jeg gjerne at dette får konsekvenser for de det gjelder. Og jeg vil vite hvilke konsekvenser. Jeg krever også personlige og signerte unnskyldninger fra de som har påført meg sårene samt fra anestesisykepleier Helen.

På samme måte som med Politiet, stilles helsepersonell til en høyere standard når det gjelder å behandle folk med respekt og profesjonalitet. Dette er yrkesgruppene man legger liv og helse i hendene på, fordi de har en posisjon og autoritet som andre ikke har. Det er ikke slik at jeg har et valg, jeg faktisk stole på disse menneskene. Det skal ikke spille noen rolle hvem man er eller hvordan man ser ut – alle skal kunne forvente den samme anstendige behandlingen. Har man valgt en slik betrodd autoritetsposisjon får man leve opp til den eller finne annet arbeid. Om Ullevål Universitetssykehus har en annen holdning til dette, vil jeg gjerne ha det skriftlig og i klartekst.

198 thoughts on “Min skrekkopplevelse med Ullevål Sykehus

    • Dessverre så tror jeg at dette kanskje er mer gjengs enn man skullle tro. Bare siden jeg la ut dette har jeg fått utallige historier i innboksen min som bekrefter nettopp det. :/

      • Jupp jupp, da jeg hadde samme operasjon fikk jeg beskjed om at det skulle være veldig lite arr- de sydde sammen navlen min så den ser helt jævlig ut nå. Fikk også samme behandling når det kom til nåler etc. stakk nåler i hånda som var blå og gul fra nålestikk- ikke den andre hånda som hadde ingen. Horribel oppførsel fra sykehusets side!

        • Hei Annette.

          Veldig leit å høre at du er en av de uheldige :(
          Du fortjente bedre!

          Takk for at du delte historien din med meg.

          Hilsen
          Maia

  1. Dette er bare helt forferdelig… Jeg kan ikke fatte at dette har skjedd… Hvordan kan mennesker ansatt i helsevesenet behandle noen så respektløst?! Dette var virkelig ikke bra… Håper virkelig det ordner seg for deg på en eller annen måte…

    • Tusen takk, Erik. Som du leser ble jeg ganske sjokkert selv. Man hører jo skrekkhistoriene om norsk helsevesen, men noen ganger må man oppleve det for å ta det helt innover seg. Jeg håper også at det ordner seg og at de tar ansvar. Sånn som du og jeg må hvis vi driter oss ut i jobben vår.

  2. Kjedelig at du har føler du har fått den behandlingen du har, men utifra det du snakker om over her så er det ikke så jævelig ille.. 177 og 51 kilo er jo ganske ekstremt, og langt ifra en sunn kropp, og da er det ikke rart at de ikke klarte å treffe blodåra på første forsøk heller! Dette er noe som kan skje og skjer hvilken som helst sykepleier eller anestesi sykepleier. Det eneste her du har å si noe negativt om er at du fikk plaster og tape som du er ekstremt allergisk mot. Men herregud, hvis noen små arr og en litt annerledes navel er det værste, da har du alt for lite å syte om i hverdagen. Og tror du virkelig at siden du er pønkejente så blir du behandla forskjellig? Da er du nok virkelig langt ute på villspor! Takk for meg!

    • Hei Arnt.
      Så fint at du velger å vise at du er av samme kaliber som gjengen på Ullevål. En mobber og en som helt klart synes det er greit å forskjellsbehandle folk.

      Å være 177cm høy og 51 kg er ikke ekstremt. Jeg er slank, men jeg trener jevnlig og spiser veldig sunt. Og mye. Hvis du ser på benbygningen min, så er den vever. Noe som tilsier at vekten ikke nødvendigvis trenger å vise så mye. Jeg har en sunn kropp og som du ser på bildet av magen min før inngrepet er den godt trent. Du har kanskje ikke hørt om noe som heter høy forbrenning? Det fins mange av oss som har det og som ikke legger på oss så lett. Dette tilsier ikke at vi er usunne, sykelige eller anorektiske. Det betyr heller ikke at det er greit å kommentere sånt på den måten når man er på jobb og foran andre pasienter. På samme måte som det ikke er greit å tyne de som har lav forbrenning og sliter med overvekt.

      Det er veldig mange forhold i innlegget mitt som er klanderverdige. Alle mennesker, uansett kjønn, alder, kroppsfasong, rase eller legning skal kunne forvente lik og skikkelig behandling av helsepersonell. Det at du ikke har plukket opp dette i det hele tatt betyr at du har misset hele poenget.

      Jeg har aldri sagt at jeg er en “pønkejente”. Det er det du og anestesisykepleier Helen som har påstått. Jeg vet at jeg ikke er på villspor. Jeg var faktisk til stede.

      Jeg antar at du er et nettroll og hygger deg med det. Greit nok. I tilfelle du ikke er det, men bare ikke skjønte greia, sender jeg deg allikevel et ålreit svar.

      Selv om du opplever at jeg syter uten grunn håper jeg allikevel at noen du er glad i slipper å oppleve det samme. Det er noe av grunnen til at jeg valgte å dele dette.

      Hilsen
      Maia

      • Ærlig talt! Uansett om denne Helen mente det var vanvittig å veie så lite når man er så høy så er det uakseptabelt å springe rundt og åpenlyst sladre om dette til de andre på sykehuset! Man skal da ikke få pasienter til å føle seg på den måten! Åpenlys baksnakking er uprofesjonelt og ikke minst usmakelig! Alle bør da ha rett på å bli behandlet med respekt i en slik situasjon! Og det går an å oppføre seg selv om man får en pasient som er vanskelig å stikke på! Selv har jeg også rimelig høy forbrenning, og sliter med å legge på meg. Det er ikke hyggelig når leger/sykeplere og til og med tannleger antar at en har spisefortyrrelser når man gjør sitt beste for å få en sunn kropp på en sunn måte…

        Hadde jeg vært i samme situasjon som deg, Maia, så hadde jeg opplevd alt dette som veldig traumatisk!
        ARNT, jeg kan tenke meg at det ikke er lett for noen som har hatt en slik episode å stole på helsepersonell igjen! Og å få arr på kroppen som disse kan gå hardt ut over selvtilliten. Jeg vet om flere som blir hemmet av mindre “skavanker” enn dette!

        Håper du får arstatningen din, Maia! Dette er uakseptabelt…

        • Hei Tone.
          Jeg er, såklart, helt enig i det du skriver. Og reagerer minst like mye på at ingen av de andre som jobbet den dagen tok ansvar og forsøkte å stoppe den avskyelige oppførselen til anestesisykepleier Helen.

          Jeg vet at jeg ikke er spesielt unik i min opplevelse. Og det er noe av det som gjør dette såpass skremmende.

          Tusen takk for støtten :)

          Hilsen
          Maia

        • Hei larik.
          Ja, det var i alle fall det inntrykket jeg fikk ut fra det han skrev. Men jeg har bestemt meg for å gi alle en ordentlig tilbakemelding her inne. Og ikke lage noen drittslengingskampanje. :)

          Hilsen
          Maia

      • Synes du har en flott kropp jeg. Et par arr ødelegger ikke utstrålingen du har.

        Dessverre blir nok mange dårlig behandlet, selv om de ikke er tynne eller har en spesiell stil med tatoveringer. Dårlig behandling er ikke riktig uansett.

        • Hei Eirik.
          Tusen takk for gode ord. :)
          Og du har nok dessverre rett. Mitt eneste ønske er at alle blir behandlet likt og på en ordentlig måte.

          Hilsen
          Maia

      • Vil bare påpeke at din BMI = 17,6
        Så per definisjon er du undervektig.
        Helt enig i hele innlegget ditt. Alt du har beskrevet er uakseptabelt.
        Men hadde jeg vært deg, så opptatt du er over å ha en sunn kropp, hadde jeg gått inn for å legge på meg noen kg. Vet det kan være vanskelig! Men legg inn mer proteiner i kostholdet ditt, så blir det bra greier.
        Må ellers ønske deg lykke til med resten av prosessen! Norsk helsevesen fortjener et par spark i ny og ne, men ofte er de flinke også. Kan jeg spørre om hvorfor du måtte fjerne galleblæren?

        • Hei Birger.
          Jeg er klar over at BMI-skalaen klassifiserer meg som undervektig. Men, som nevnt av meg, og flere andre, har denne skalaen en del mangler som faktisk gjør den nokså irrelevant.

          Men hvis vi tar utgangspunkt i at det er noe i denne skalaen, da:

          Jeg spiser massevis av mat, blant annet store mengder kjøtt og fisk. I tillegg trener jeg. Ikke for å bli tynn, men for å føle meg vel og kjenne at kroppen fungerer. Dette ser du jo også på “før”-bildet av magen min øverest i innlegget – den er full av muskler.

          Mitt spørsmål til deg – hva ville du gjort hvis du åt som en hest og stadig ble beskyldt for å være sykelig pga en eller annen skala?

          Jeg synes det er bekymringsverdig at så mange tydeligvis mener det er greit å gå ut fra at fordi jeg er slankere enn gjennomsnittet, så må det være noe galt med meg. Og kommenterer dette på en nokså ufin måte. Som du også gjør ved å anbefale meg å “legge på meg noen kg”. Og samtidig anta at jeg ikke vet noe særlig om kosthold. Det kan jeg love deg at jeg gjør.

          Glad for at du er enig i at folk bør behandles med et minstemål av respekt.

          Hilsen
          Maia

    • Uansett hvordan jenta ser ut veier så skal helsepersonell behandle sine pasienter med respekt! At pleieren bommer på blodåren er helt ok, men det som ikke er det er måten hun begrunner det på. Alle fortjener lik behandling, uansett rase, kjønn, utseende og alder – slik skal ikke ha en dritt å si for hvordan behandling du skal få hos helsevesenet.

      Ville du likt det om din datter hadde blitt mishandlet på samme måte av helsevesen som denne jenta ble? Tror nok ikke det nei. Dette ser ut som et direkte overgrep fra helsevesenets side. Har selv nær familie som har vært i mye større opreasjoner med allergi mot plaster som fikk den behandlingen hun hadde krav på. Hun har i dag kun ett stort arr som hun viste før operasjonen at kom til å være der. Ingen andre arr eller andre reaksjoner. Pleierne hadde heller ikke brukt plaster som hun var allergisk mot.

      INGEN skal behandles slik denne jenta ble, og en opplevelse som dette skulle gitt dem sparken fra helsevesenet på livstid. Jeg kjører drosje og behandler alle mine kunder med samme høflighet og respekt – uansett rase, kjønn, vekt, størrelse, alder eller promille. Jeg kjefter ikke på kundene mine fordi de bor på en plass det er vanskelig å finne fram.

      Stå på Maia! Håper de som gjorde dette mot deg får svi og at du kommer deg etter denne hendelsen! :)

    • Fy fan for en idiot du er!
      Synes du det er greit at folk behandles slik i “verdens rikeste land”?!
      Det er ikke noe ekstremt med hennes vekt og høyde, hun spiser sunt å trener. Og det er IKKE du som må gå om sommeren med arr over hele kroppen….Du har ikke peiling!
      Noen små arr?? DUST!

      Heldigvis sa du takk for deg, så slipper vi flere tåpelige kommentarer fra deg!

    • Heisann
      Du har ein BMI på 16.3, og det er ganske ekstremt.. Du er veldig undervektig, så eg forstår at ho spurte.. men ho kunne kanskje spurt på ein anna måte.. som helsepersonell så skal man sjå etter sånne ting, men som sagt ho kunne formulert seg på ein anna måte! Vanlig BMI skal ligge på mellom 20 og 24.
      Og nei, ho burde heller ikkje sagt dette så openlyst og høgt til kollegaene, ho burde ventet til senere ved ein rapport.

      Det at ho spurte om du var ei pønkejente, trenger ikkje å vær så negativt meint som det kanskje høyrtes ut som? men eg veit ikkje, eg var ikkje der!

      No kan det vær at det var nåke eg ikkje såg, eller at du ikkje tok bilde av alt.. men dei såra du har ser ut til å komme frå plastrene.. og gror forhåpentligvis snart, og då uten arr..

      Beklage, men eg må nok sei meg enige med Arnt..

      God bedring og lykke til!

      • Hei Susanne.
        Hvis du vet hvordan BMI regnes ut, vet du også at den ikke tar hensyn til benbygning, muskler etc. Og det er bare en generell pekepinn på høyde kontra vekt. Hvis man skal bruke den samme utregningen er de aller fleste av mine godt trente venner i kategorien “ekstrem fedme”. Noe som bare viser hvor latterlig det hele blir hvis man ikke tar alle faktorene med i betraktningen.

        Du har mye “burde ikke”, “trenger ikke”, “forhåpentligvis”. Som er vage uttalelser. Det er ingen som er i tvil om at måten anestesisykepleieren behandlet meg på var uprofesjonell. Og som jeg også har sagt tidligere, hvis min vekt kontra høyde var noe som ville sette meg i noen som helst risiko, så hadde vel alle de jeg snakket med i forkant (fra medio april av), stilt noen spørsmål vedrørende dette.

        Jeg har, som jeg har sagt altfor mange ganger nå, ingen spiseforstyrrelse. Jeg synes det er helt latterlig at du fortsetter å nøre oppunder dette og at jeg skal være nødt til å forsvare meg mot dette. Jeg har ingen mangelsykdommer og er ganske sikker på at jeg er i bedre form enn de aller fleste. ;)

        Og jeg forbeholder meg retten til å ta det ille opp når mitt utseende og min kropp blir gjenstand for sosial spotting på den måten som jeg opplevde. Det er en gjennomgående oppfattelse i samfunnet om at det er greit å snakke nedsettende om folk bare fordi de er slanke. Du som jente burde vite bedre enn å kommentere og være forutinntatt ift andre jenters kropp og helsetilstand. Tenk om det var du som var på andre siden.

        Jeg er heller ingen “pønkejente”. Det at folk ikke ser forskjell, spiller ingen rolle. Jeg var en pasient.. Hun var en anestesisykepleier. Det eneste jeg forventet var at hun behandlet meg med respekt. Det gjorde hun ikke.

        Jeg har, som jeg også har sagt utallige ganger nå, forklart sykehuset opptil flere ganger, at jeg er veldig allergisk mot tape/plaster. Allikevel velger de å dekke meg med dette. Og gjør da det kunststykket at de påfører meg sår og utslett i tillegg til de sårene jeg var forespeilet før operasjonen.

        Jeg skjønner at det er lett for deg å avblåse dette. Det var ikke deg det skjedde med. Så hvorfor skulle du bry deg?

        Maia

        • Ja, det e sant at BMI kan vær feilberegna i forhold til muskelmasse osv.. siden musklar vege meir..
          BMI rekne feil i forhold t at man har for eks musklar osv som vege meir enn fett, men det er ingenting ved kroppen som gjer at ein BMI som seie at man er undervektig ikkje skal ver korrekt.
          Nei, man kan vær tynn uten å ha anoreksia, mangelsjukdommar osv.. men som helsepersonell så skal man forsikre seg..

          Eg skrive “forhåpentligvis”, “trenger ikkje” osv, fordi eg var der ikkje, eg kjenne egentlig ikkje saken. Og fordi eg har opplevd at ting som kan opplevas uhøflig, ikkje alltid trenge å vær det.. Og nei, eg unnskylde ikkje spl elle nåke. når man er pasient er man ekstra sårbar, og det skal ho som spl ta hensyn t..

          Eg har vært pasient sjøl mange gonger, og eg jobbe i helsevesenet .. Eg fekk eit anna syn på dei situasjonane som pasient ette eg blei helsepersonell sjøl.. Som sagt; ein sak har alltid 2 sider…

          Men ja; ho skulle ha behandla deg med respekt, opprettholdt taushetsplikta, og ikkje minst latt vær å plastra deg med feil plaster!

          Og nei, du trenge kje å forsvara deg ovanfor meg! :)

          Man kan bry seg, sjøl om man ikkje skrive stakkar deg osv:)

          • Hei igjen Susanne.

            Godt å høre at du i bunn og grunn er enig med meg. Og at man bør forvente en viss standard på behandlingen som helsepersonellet skal gi.
            Og særlig med tanke på at du jobber innen helsevesenet selv.

            Hva er det som kan være årsaken til at noen i helsevesenet blir så blaserte at de glemmer hvordan det er å være pasient? Jeg spør fordi jeg er nysgjerrig. Ikke for å krangle. :)

            Jeg jobber som butikksjef for en klesbutikk. Det betyr at jeg har kontakt med alle typer mennesker hver eneste dag. Jeg har forståelse for at helsepersonell også kan ha dårlige dager. Hva som ligger bak av personlige årsaker for at jeg ble behandlet som jeg gjorde, kjenner jeg naturligvis ikke til.

            Jeg har også dårlige dager. Men når jeg er på jobb er jeg på jobb. Der får jeg betalt for å yte god og personlig service til alle som ønsker det. Uansett. Når jeg mener at helsepersonell i kontakt med pasienter bør holdes til en høyere standard, er dette fordi forholdet mellom pasient og helsevesen ikke er likevektig. Hadde en av mine ansatte behandlet en kunde på tilsvarende måte som jeg ble behandlet på sykehuset, måtte de nok sett seg om etter en ny jobb umiddelbart. Alle som besøker min butikk skal behandles med den samme respekten og servicen – uansett alder, kjønn, kroppsfasong, stil, legning, humør, rase, størrelse osv. Dette er selvfølgelig for meg og bør være enda mer selvfølgelig for helsepersonell som møter pasienter i en sårbar situasjon.

            Maia

          • Ka som e årsaken t at nåken glømme medmenneskelighet, respekt osv heima e egentlig ikkje heilt sikker på… eg e kje akk ein av dei sjøl.. håpe iallefall ikkje at eg framstår sånn:)
            Men mange e skarpe i tale og væremåte som person, og glømme å legga vekk nåke av detta på jobb.. Mange av dei eldre som jobbe i helsevesenet i mange år, vise litt andre holdningar t for eks unge folk, elle dei har alltid sett nåke verre enn akk det du e igjennom.. mens andre har jobba så lenge i jobben sin at dei e lei, telle dagar t dei ska gå av med pensjon, elle så jobbe dei der fordi dei ikkje får jobb andre plassar(detta gjelde som regel ikkje sjukehus).. elle dei kan ha hatt ein veldig dårlig dag, og glømme å skilla privat og jobbliv..

            Eg jobbe på eit sjukehus, og elske virkelig jobben min!:) Eg glede meg t kvar einaste dag på jobb! Om arbeidsmiljøet e dårligt elle bra, så e det nåke pasientane merke. På min avd har me eit veldig bra arb miljø, nåke me ser igjen på pasientane:)

          • Jeg fikk visst ikke lov til å svare direkte på det nyeste innlegget ditt. Så da legger jeg det her i stedet :)

            Jeg synes at refleksjonene dine er spennende, spesielt siden du jobber i helsevesenet. Og fordi jeg ikke arbeider i den sektoren skal jeg ikke våge meg inn på noen påstander ift hva som er riktig eller galt. Jeg sier bare at det er logisk at du har mer innsikt i dette enn det jeg har. :)

            Jeg synes det er topp hvis den avdelingen du jobber på er slik du beskriver. Og det er så mye positivt å hente i flere retninger hvis det er sånn arbeidsmiljøet oppleves for alle. Og ikke minst for pasientene. :)

            Maia

          • e aldri kjekt å vær pasient, men sidan eg alikavell har vært det så e eg glad for at eg kan bruka dei erfaringane på jobb :)

            Når eg låg på sjukehuset når eg var 16, var det ein splstudent som kom inn. Senga mi og eg var full av blod osv.. Eg hadde nett våkna opp av koma, og lurte på om ho konne hjelpe meg på do og skifte på senga.. Svaret eg fekk var at det var hjelpepleiernes jobb, og ikkje hennes.. Sjøl om det var ho som hadde ansvar for rommet mitt så nekta ho.. I tillegg stinka ho røyk, som gjorde at eg blei kvalm!
            Då sa eg t na at ho fekk bare dra seg ut, og senda inn nåken som faktisk ville hjelpa meg og som ikkje stinka røyk.. og hvis detta var eit eksempel på koss ho kom t å bli som spl, så burde ho virkelig revurdera yrkesretningen sin!
            Ette det har eg kje sett na:)

            Viktig å sei ifrå der og då, du har krav på respekt og medmenneskelighet på eit sjukehus!:) Spesielt hvis det e student, har møkje å sei koss dei blir som spl.

  3. Hva faen? Det der er ikke normale arr etter en slik operasjon nei. Jeg gjennomgikk den samme operasjonen i 2005 og har små arr, slike du ble lovet. Lurer på hva i all verden som har skjedd under operasjonen…

    • Så bra at du fikk den behandlingen du ble lovet. :)
      Jeg aner ikke hva som skjedde under operasjonen, men jobber med å finne ut av det.

      Maia

      • Jeg håper du får svar på hva som har skjedd. Navlen min var forresten ikke spesielt fin å se på i flere uker etter operasjonen den heller (men nå vet jeg jo ikke hvor ille din ser ut da).
        Jeg blir helt rystet over folk som mener at man må tåle litt arr… Altså, en kikhullsoperasjon skal jo minske arrene ved operasjon.. og når man fjerner galleblæren driver man da ikke å snitter opp brystene! Jeg er så sjokkert… Over sykehuset, behandlingen, og folks reaksjoner…

        • Jeg krysser også fingrene for at sykehuset svarer meg. Skjønt, ut fra hva jeg har hørt fra andre, er det nok dessverre lite sannsynlig.

          Har navlen din blitt mer eller mindre “normal” nå? Nå er det jo noen år siden du opererte deg. :)

          Nei, jeg stusser jo også veldig over de ekstra sårene jeg har fått på kroppen. Og uansett om en allergisk reaksjon er å anse som en bagatell eller ikke, så visste de veldig godt at jeg var veldig allergisk og kunne ha gjort flere ting for å begrense skadene. Det valgte de å ignorere og de har heller gått andre veien, virker det som.. :/ Men allergien pga plaster/tape er én ting – det er jo den som ser ut som et utslett. Noe helt annet er alle de andre blodige stripene jeg har endt opp med. Som ikke ser ut som allergi.

          Jeg er ikke så sjokkert over at folk slenger dritt. Det er på en måte noe jeg har tatt høyde for med å gå offentlig. Men sykehuset og behandlingen jeg har fått – helt klart sjokkert.

          Maia

          • Ja, navlen min er helt normal nå. Men utifra det du skriver så høres det ut som om din navle ikke ser ut som en navle i det hele tatt, og da vet jeg jo ikke om det jeg sier hjelper noe som helst. Navlen min så ihvertfall helt innsnurpet ut pga stingene, og den så ganske stygg ut i noen år etterpå. Men så har iallefall arret bleknet, og navlen er normal igjen.

  4. Ufattelig ekkelt å bli behandlet sånn! Nå vet jeg i alle fall at ikke bare jeg har dårlig erfaring med det sykehuset. Jeg dro etter elendig behandling derfra, til sykehuset i Bærum og fikk helt utrolig bra behandling der, så de vil jeg gjerne anbefale, for Osloinnbyggere vil jeg si det er verdt den ekstra reisen! :)

  5. Herregud for noen folk. Skulle ikke vært lov å jobbe i med mennesker. Hvordan du ser ut spiller ingen rolle. Og har de ikke hørt om taushetsplikt? Sender deg en stor tanke. Ingen skal oppleve noe slikt !!

    • Hei Mona Elisabeth.
      Tusen takk. :) Jeg unner ingen å oppleve dette eller bli behandlet på en så dårlig måte som jeg har blitt.

      Hilsen
      Maia

  6. Hva faen, det der ser sykt drøyt ut for å være “tre små arr”… Håper alt ordner seg i etterkant!
    (Ser forresten ut som de på Ullevåll har lært seg jobben sin av ‘surgeon simulator 2013′)

    • Hehehe :)
      Kan hende du har et poeng der. ;)
      Og de “fire små snittene” har jeg jo også fått. I tillegg til en shitload med andre greier. Så de har levert godt over det de lovet – ihvertfall i kvanta. ;)

      Maia

  7. Hei!
    For en grusom opplevelse du har hatt! Kjenner jeg gruer meg litt nå, jeg skal mest sannsynlig opereres på Ullevål med samme teknikk (bare for noe annet). Og jeg ser ut omtrent som deg, med tatoveringer og piercinger både her og der. Det jeg reagerer mest på i denne historien er jo at de oppfører seg sånn mot et annet menneske, og jeg hadde litt lyst til å gjengi det som fulgte med i brevet jeg fikk da jeg fikk time. Vet ikke om du fikk det samme, men jeg tror nok de har glemt seg bort litt her..

    “Alle som får time [...] på Ullevål sykehus har krav på å møte kompetent, høflig og vennlig personale.”

    I tillegg skriver de at man som pasient ikke har krav på at legen eller annet helsepersonell er av et bestemt kjønn eller en bestemt hudfarge. Det er jo, for min del i alle fall, helt greit. Men da burde de kanskje prøve å følge de samme reglene selv?

    Jeg håper virkelig du får et godt og tilfredsstillende svar fra sykehuset. Ingen fortjener å bli behandlet på denne måten! Lykke til videre i kampen :)

    • Hvis det er gastrokirurgisk avdeling som skal operere deg, er jeg bekymret på dine vegne. Og anbefaler deg å finne alternative behandlingssteder, hvis det er mulig. Min opplevelse er at de har lite til overs for “alt. chicks” som oss. Det gjelder riktignok ikke alle, men mange nok der borte.

      Joda, det er helt korrekt observert. Jeg fikk den samme informasjonen på forhånd. Og jeg bryr meg ikke noe om hvordan personalet ser ut, så lenge de behandler meg med respekt og gjør den jobben de får betalt for. Sånn som jeg gjør på min jobb. Og du helt sikkert gjør på din. :)

      Tusen takk, Mone. Setter pris på alle de fine tilbakemeldingene.

      Grunnen til at jeg valgte å gå offentlig med dette, var nettopp for å advare sånne som deg, som står i fare for å få samme behandling. Det unner jeg ingen.

      Hilsen
      Maia

  8. makan til uverdig behandling! :(
    jeg har nesten ikke ord, annet enn at jeg er sjokkert. Sjokkert over den kommentaren lenger opp her, og sjokkert over at det går an å være dømmende som helsepersonell. På hjelpepleien og av mamma lærte jeg at alle mennesker er bra, uansett..- det skal virkelig ikke ha noe å si hvem man er og åssen stil man har. Er man syk og trenger hjelp, har man krav på likeverdig profesjonell hjelp uansett stil, legning eller hudfarge…håper virkelig de går inn i seg selv og revurderer yrket sitt .. anestesilege Helen og Erik that is.
    Sender deg gode tanker, og håper virkelig du kommer en vei med dette.

    Mia

  9. Helt forferdelig!
    Hadde samme operasjon for fire år siden, og jeg har tre små arr på ca 2 cm, og ingen navel. Legen spurte på forhånd om han kunne gå inn navelen ettersom det visstnok var lettest. Jeg svarte bare ja jeg, for navelen bruker jeg ikke til noe fornuftig uansett. Så det er greit nok for min del.
    Men jeg så virkerlig ikke ut som deg etterpå, hadde bare fire små plaster. (og jævla vondt, var blåst opp så sykt at jeg så ut som en heliumballong)
    Innmari trist at du måtte igjennom en sånn opplevelse.:(

    • Fjernet de navlen din? Eller misforstod jeg nå?

      Hele greia med oppblåsthet fikk jeg også. De omtalte det som “noe ubehagelig” på forhånd. De kunne godt ha sagt at det gjør “ubeskrivelig vondt skikkelig lenge”, for det er det som er sannheten. Men det var jeg forsåvidt forberedt på og hadde stålsatt meg for å holde ut de smertene. :)

      Tusen takk for kommentaren og omtanken din. :)

      Maia

      • De gikk inn gjennom navlen, og når de sydde meg sammen så forsvant navlen i prosessen fordi navlen min var så liten. Så der jeg hadde navle har jeg nå bare et lite arr istedet.
        Har fått tilbud om å komme tilbake så de kan fikse ny navle til meg, men jeg har takket nei, syns det er stilig uten :)
        Men du skal ikke være redd for navlen din, den trenger bare litt tid på seg, nå er den jo hoven og litt mørbanket. Navlen til moren min så helt vrengt og snurpete ut, men den ser ut akkurat som før nå.
        (viste henne innlegget ditt, skal hilse fra min gamle mor og si “stakkars liten, det ser ikke godt ut”) Så dobbelt opp med omtanke herifra :)

        (måtte forresten lete frem en kalkulator for å kunne svare på mattespørsmålet vi må finne svar på før kommentaren kan sendes :D )

        • Hahaha. Jeg vet – jeg må tenke meg om noen ganger selv for å logge meg inn på siden min. :p

          Så gode dere er. Tusen takk for beroligende ord. Jeg håper selvfølgelig at din kjære mor har helt rett!

          At du har valgt å være navleløs er faktisk litt kult. :)

          Maia

  10. Jeg vet hvordan du føler deg. Opplevde liknende da jeg skulle gjennom en operasjon selv. Fikk huden full av kjeft, de prøvde å overtale meg til å ta et annet valg enn det jeg hadde (om du skjønner tegninga) og de var hardhendte, fæle og.. nei uff… Håper du vinner kampen og får erstatning!

    • Så utrolig ufint! Dette var også på Ullevål? Kan jeg spørre om hvilken avdeling du ble utsatt for? Jeg har altså fått så mange skrekkhistorier servert i kveld at jeg er helt satt ut.

      Og jeg kan ikke fatte at vi skal måtte finne oss i dette. Så jeg håper virkelig at jeg kan gjøre en liten forskjell med min historie. Selv om jeg er fullstendig klar over at det fins tusenvis av historier som er mye drøyere enn min.

      Tusen takk!

      Maia

  11. Grusomt. Jeg håper du for oppreisning, selv om et vondt minne ikke går vekk så lett. Jeg har nesten ingen tillit til det offentlige helsevesen lenger, og det er veldig trist. Bortsett fra et utall tabber og feilbehandling har jeg også opplevd å bli behandlet med mistro og spurt ut om både det ene og det andre, helt upassende av helsevesen- trolig på grunn av goth-utseende, eller direkte relatert til det. Om min psykiske helse spesielt. Eller da en kiropraktor spurte meg indirekte om jeg hadde piercinger “der nede”. hm. profesjonelt. Nå ser jeg nesten “normal” ut, med blondt hår og mindre sminke. Folk går ikke ut ifra at jeg har psykiske problemer lenger, det er forskjellen. Det gjør meg skikkelig forbanna at det skal være sånn. Om de ikke klarer å ikke ha disse fordommene, så kan de i det minste ha folkeskikk nok til å holde dem for seg selv. Og jeg håper dine sår gror fint, og at du får ordentlig pleie fremover. Makan.

    • Pussig at du skulle nevne det med piercinger. Jeg har ingen, bortsett fra ørene som jeg har noen stretcha plugger i. Jeg ble allikevel gjentatte ganger bedt om å fjerne alle piercingene de tydeligvis antok at jeg hadde til tross for at de så hele kroppen min bortsett fra underlivet.

      At noen skal anta at du har psykiske problemer pga klær og sminkevalg er hinsides all forstand og folkeskikk. Jeg skjønner ikke hvor de tar det fra.

      I Norge får man ikke oppreisning for den typen oppførsel, kun for fysiske skader man er påført som koster mer enn 5.000,- å rette opp. Og inntektstap hvis man kan dokumentere det. Jeg er ikke noen fan av den amerikanske kulturen som tilsier at man har krav på millioner hvis man har blitt fornærmet, men hvis alternativet er at det er greit å oppføre seg som en drittstøvel overfor pasienter man skal ta vare på bør man kanskje finne en annen løsning enn den vi har i dag.

      Tusen takk for at du delte historien din og takk for støtten. :)

      Maia

  12. Dette går ikke an. Høyst uproffesjonelt. Det er ingen av de ansatte som har noe med å stille deg personlige spørsmål som ikke angår prosedyren og operasjonen du skal gjennomføre. At de ikke tok hensyn til din reaksjon på tape var bare toppen av kransekaken. Ser det som en selvfølge at Ullevål Sykehus dekker alle omkostninger for å rette opp skadene – på en ANNEN klinikk – og at du får erstatning og en ordentlig unnskyldning av de involverte ansatte.

    • Hei Camille.
      Jeg er selvfølgelig helt enig med deg. At man skal inn for en operasjon gjør ikke at det er greit å forhøre folk om alt man måtte være nysgjerrig på. Jeg håper også at de tar ansvar både i forhold til prosedyren og personalet sitt. Jeg vil aldri tilbake til Ullevål Sykehus.

      Hilsen
      Maia

  13. Det er forferdelig! Jeg håper du får tatt råtta på dem! Dette er mishandlig! De burde vært sperret inne hele gjengen!

  14. Fyyy faen! Jeg hadde klikka i vinkler! Holder på å gjøre det bare av og lese om andres opplevelser, så gudene vet hva jeg ville ha gjort med disse så kalte “kirurgene” hvis det hadde skjedd meg! Har lyst til å skrive i detaljer, men burde kanskje holde sånt for meg selv.
    God bedring, og håper at det fikser seg.

    • Hei Robert!
      Man gjør seg visse kreative tanker… Men tror det beste jeg kan gjøre er å si fra høyt, tydelig og offentlig.

      Tusen takk for støtten. :)

      Hilsen
      Maia

  15. Faen så kjipt.
    Jeg har jobbet noen vakter på gastrokirurgisk avdeling som pleiemedhjelper, men det virker som om avdelingen m/personale har forandret seg til det verre ut i fra din beskrivelse. Det er veldig leit å høre, og det er trist at du (med flere) har hatt slike opplevelser. Det er meget mulig at personalet har hatt en stor arbeidsmengde med alt for lite personale på jobb (og slik blir man lett gretten av!), men det skal altså ikke gå ut over dere. Og de fjortisfaktene du beskriver er utilgivelige, likeså de utidige spørsmålene du ble servert. Du og dine lidelsesfeller har hatt uflaks. Vi er ikke alle slik.

    Olav.

    • Hei Olav.
      Jeg syns også det er leit at min opplevelse tydeligvis er så lite unik. Jeg hadde ønsket det motsatte. Jeg er helt enig i resonnementet ditt og møtte også en flink pleier der borte. Det er fint at det fremdeles finnes good guys som jobber i helsevesenet av de riktige grunnene. Det gir et slags håp :)

      Hilsen
      Maia

  16. Hei.

    Dessverre fins det personer i ulike yrker som ikke har noe der å gjøre. Men for det, som en tillits person skal man alltid opptre profesjonelt og høflig.
    Har selv vært borte ivå bli dømt pga alder, utsendr osv. Er ikke noe kult.

    Men tenkte jeg skulle si til deg. Alle sykehus er pålagt å skrive journal, denne ligger på sykehuset og du skal få lov å be om kopi.

    Hvis du i tillegg har en snill lege, så vil h*n kunne hjelpe til med oversettelse. Her skal også informasjon om at du er allergisk komme frem.

    Nå er det noen år siden jeg ba om dette sist, da måtte jeg betale ca 80 -100 kr for å få denne tilsendt.

    Uansett; lykke til i jampen mot ubruklige og “jeg er bedre enn deg” sykepleiere. :-)

    • Hei Turid.
      Jeg skjønner skepsisen din. Selv har jeg ikke kommet helt dit enda. Men jeg syns det er viktig å si fra om dårlig behandling og dårlige holdninger. Hvis alle holder kjeft blir det lettere for de råtne eplene å forpeste hele helsevesenet uforstyrret.

      Hilsen
      Maia

  17. Jeg jobber selv på sykehus, og jeg må bare få si at dette er IKKE greit! Sykepleier Helen har brutt diverse lover og burde miste lisensen og aldri aldri få bli sykepleier igjen mener nå jeg! Jeg skulle ønske jeg hadde vært der og kunne si disse menneskene noen alvorsord! Er det rart det blir krig i verden når mennesker er så kyniske?

    • Kunne ikke vært mer enig, Anna.
      Det er ikke alle som bør jobbe med mennesker. Eller på sykehus.
      Glad for å høre at det er flere sykehusansatte som ikke synes at dette er akseptabelt. :)

      Hilsen
      Maia

  18. Hvis du søker erstatning fra pasientskadeerstatning, kan jeg bare advare deg om at de -ikke- er på pasientens side. har hørt flere tilfeller der de regelrett jobber for å frifinne kirurgen/legen som står for skaden. De kommer til å jobbe for å bevise at disse skadene er å regne med og at det ikke skal bli gitt erstatning. bare en liten heads up.

    • Hei Fred.
      Det er dessverre det jeg regner med blir utfallet. Mange som har sendt meg tilsvarende meldinger på privaten. Men jeg føler uansett at jeg skylder meg selv å gjøre det lille jeg kan. Alternativet er så mye verre: Jeg kan ikke leve med meg selv hvis jeg vet at jeg har blitt mishandlet og trakassert og forholdt meg helt taus.

      Takk for reality checken. :)

      Hilsen
      Maia

  19. Jeg må si jeg ble overrasket da jeg leste at du “bare” hadde fjernet galleblæren. Skulle absolutt ikke trodd det ut i fra bildene! Jeg fjernet selv galleblæren i 2007, og satt igjen med tre små sår på ca 2 cm, og et sår godt gjemt i navlen. Mine arr er nesten ikke synlig lenger. Utrolig trist at du ble utsatt for en slik behandling! Håper virkelig noen tar tak i det. Fikk du noe begrunnelse på hvorfor de gikk inn på denne måten, med såpass store sår?

    • Hei Carina.
      Godt å høre at det gikk bedre med deg. Og håper du ikke har noen problemer etter inngrepet. :)

      Ingen fornuftige begrunnelser så langt. Jeg venter på uttalelser fra de tre avdelingslederne som er ansvarlige for henholdsvis kirurgene, operasjonssykepleierne og anestesisykepleierne. Før jeg får dette må de snakke med de som var involvert i inngrepet mitt. Er veldig spent på hva slags respons jeg får.

      Jeg har hatt en kikkehullsoperasjon hvor de har gått inn gjennom navlen og fjernet galleblæren. Og har da 3 små snitt på magen samt en navle som ser ganske fryktelig ut. Alt det andre jeg har av sår og merker er det ingen som kan gi meg en ordentlig forklaring på hvorfor jeg endte opp med.

      Hilsen
      Maia

      • Det var litt komplikasjoner under mitt inngrep, da det gikk hull på galleblæren. Men til tross for dette endte jeg ikke opp med noen ekstra hull. Jeg er veldig spent på hva du får til svar. Håper sårene dine gror fint!

  20. Heisann.

    Jeg føler med deg. De burde blitt politianmelt. Han han der Arnt skal du ikke bry deg om. Han er nok bare en liten sadistspire som har blitt misbrukt eller lignende!

      • Hei igjen.

        Høres ut som Legen Eirk er en god kandidat til annmeldelse. Og kanskje hele sykehuset forøvrig siden de lar sånt skje. I tillegg burde historien din vært på nyhetene.
        Mange har slitt med holdningene på Norske sykehus. Faren min døde av kreft i 2011. Han ble også mishandlet mentalt på UNN i Tromsø før han døde. Det er egentlig ganske perverst!

        • Jeg avventer politianmeldelsen til jeg får listen over navnene og hvilke funksjoner de har hatt under inngrepet.

          Det som skal sies er at den jobben kirurgene har gjort med selve inngrepet later til å være et godt stykke arbeid. Og jeg skal ikke være så ensporet at jeg ikke nevner dét. Jeg føler meg jo “friskmeldt” ift de smertene og det sykdomsbildet jeg hadde i forkant av operasjonen.

          Problemet er jo bare alle de andre forholdene rundt. Og der er jeg langt fra imponert så langt.

          Det er veldig trist å lese om faren din, Vidar. Det høres helt umenneskelig ut at man skal bli trakassert i en så sårbar situasjon. :( Og perverst er helt klart en god beskrivelse.

          Maia

  21. Anoreksi/underernæring er jo relevant for inngrepet. Hvor/hvordan tattoveringene er tatt er også høyst relevant (HIV, hepatitt, MRSA osv.). Det er mye vi må spørre om som kan virke ganske frekt, irrelevant og personlig.

    Men de må huske på at selv om vi/de ser nakne kropper, hemorider o.l. hver dag og slik prat er hverdagskost, så er det stort sett ikke slik for pasienten. Å kjadre om pasienters vekt og å komme med utbrudd i luken er heller ikke greit.

    Når man merker at man er lei av en slik jobb og står i fare for å være sur mot pasientene, burde man finne seg noe annet å gjøre!

    • Hei Camilla.
      Jeg var til konsultasjon ca 1 mnd før operasjonen og igjen dagen før. Dersom det skulle stilles spørsmål til min fysikk, burde dette blitt tatt opp da. I notatene fra de konsultasjonene står det at jeg fremstår som sunn og frisk bortsett fra det faktum at jeg hadde gallestein. Det ble også tatt blodprøver ved 3 ulike anledninger. Disse kunne lett avdekket eventuelle medisinske forhold som var relevante for inngrepet.

      I tillegg fylte jeg ut en egenerklæring som jeg hadde med meg til operasjonsdagen. Der skulle man svare på om man hadde noen sykdommer, virus mm. som kunne være av relevans for inngrepet. Jeg har ingenting. Og er, bortsett fra galleproblemene, frisk som en fisk.

      Jeg anser oppførselen til anestesisykepleier Helen som grovt trakasserende, noe som understøttes av at hun helt tydelig ble underholdt av sine egne tirader. Og spredte dette som tenåringssladder i gangene.

      Jeg mener derfor at alt anestesisykepleier Helen gulpet opp er uakseptabel oppførsel og spørsmål som både kunne og burde vært avklart i løpet av de 2 konsultasjonene jeg hadde på forhånd samt samtalen jeg hadde med sykepleieren da jeg møtte opp på klinikken samme dag som inngrepet. Da gikk vi gjennom alle spørsmål vedrørende min helse. På et privat rom. Ikke på gangen eller foran 10-15 andre.

      Jeg er glad du er enig i at denne oppførselen “ikke er grei”.

      Hilsen
      Maia

  22. Hei Maia. Jeg har selv kun bra erfaringer med Ullevål sykehus selv(som pårørende vel og merke). Det er jo helt for jævlig å trakassere mennesker på den måten! Fy fader,som de skulle hatt smekk de folka! Det beste hadde vært å sette de i samme posisjon tenker jeg. Hadde nok vært hyggelig for dem. Når ble det greitt å kommentere utseendet til andre mennesker liksom???? Det har faktisk ikke skjedd meg på mange år nå,men før derimot. Det var ikke måte på hva folk klarte å vrenge ut av seg. Skjønner at dette var en fæl opplevelse for deg og ønsker deg lykke til!

  23. Det er ikke riktig de merkene du fikketter operasjonen. Mannen min gikk igjennom den samme i fjor sommer. På Drammen sykehus. Og han har bare de små arrene som du ble lovet. Du har en rett til å få vite hva som har skjedd under opperasjonen som har gjordt at du ser ut sånn! Det med plaster og plastertape/lim kjenner jeg meg alt for godt igjen i. Jeg er også ekstremt alergisk mot det. Hos meg så forvinner huden under plasteret når jeg tar det av og gir meg store sår i tillegg til det som plasteret ble brukt for… Ikke behagelig.

    Jeg kjenner meg også igjen i forskjells behandlingen i mitt tilfelle så er det det motsatte. Jeg er tykk, og blir sett på som en feit sofagris som ikke gjør noe anna enn å spise feit mat og godteri. Noe jeg ikke gjør. Jeg spiser sunt og går på trening 3 dager i uka. Men noen av oss er bare laget sånn.

    Stå på krava dine! Du har en rett til å få en uskyldning fra alle hold! Og hu Hele burde finne seg ett yrke hvor hun ikke har med kundebehandlig eller pasienter å gjøre!

    • Hei Ravyn.
      Jeg er glad for å høre at mannen din fikk god behandling på Drammen Sykehus.

      Jeg tror faktisk det er mange som er allergiske mot tape/plaster og nettopp derfor burde de ha noen alternativer som ikke gir slike som oss væskende byller og åpne sår. Hadde jeg ikke hatt noen allergipiller stående hadde jeg fremdeles hatt væskende sår over hele magen. Spesielt fordi dette var før 17. mai-/pinsehelgen og avdelingen var stengt i nesten en uke.

      Vi er alle satt sammen på forskjellig vis og noen av oss vil aldri se helt A4 ut uansett hva vi gjør. Det må være greit. Jeg syns det er leit at du blir behandlet dårlig pga forhold du ikke kan styre. Og hvilken rolle spiller det vel hvordan du ser ut? Det er jo hvem du er som er det viktige!

      Tusen takk for støtten, vi får se hvordan det går. :)

      Hilsen
      Maia

  24. hei.

    personlig sliter jeg også veldig når jeg skal ta blodprøver eller slikt. jeg er 163cm og veier 94kg, jeg er overvektig. jeg har veldig tynne blodårer og har opplevd å gå med smerter i armene etter blodprøve i optill en uke.

    de som setter sprøyter har faktisk et stort annsvar for å velge riktig nål. og ikke minst treffe.

    det er en JÆVLIG DÅRLIG unskyldning at du er så tynn.

    jeg kjenner mange som er ofte inne til oprasjon, og nesten alle klager på ullevål sykehus/universitetssykehus. det går ikke ann. som du sa så legger man faktisk sine liv i hendene på dem.

    hurr.

    jeg støtter deg 100% selv om jeg ikke får gjort så mye anna enn å dele blog innlegget. jeg har selv aldri opplev noe lignende, men jeg har ikke opperert noe sørlig anna en noen tær og en ganglion(seneknute).

    håper du på erstatning. lykke til.

    • Hei Rose.
      Takk for at du deler blogginnlegget mitt. Det setter jeg pris på. Vi har nok tynne blodårer begge to, kan det virke som. Men vi er neppe de eneste, tror du? ;)

      Jeg syns det er leit at du kjenner mange som har dårlige erfariner fra Ullevål. Tusen takk for støtten.

      Hilsen
      Maia

  25. 177cm og 51 kilo er ikke ekstremt. Jeg er 155 og veier 41 kilo.(Jente18år) Jeg kan med hånda på hjerte si at jeg aldri har slitt med anoroksia, eller noen form for spiseforstyrrelser. Jeg lever i en familie hvor alle har ekstra på kroppen så har er det mat i huset hele tiden, spiser jeg ikke så blir jeg trøkt det nedover halsen om jeg er mett itillegg. Jeg har utrolig høy forbrenning og trener ikke en gang, noen mennesker er bare sånn.
    Det du skriver her virker ikke som en særlig fin opplevelse og det virker ikke rett heller.

    Lykke til videre, og håper du/dere for ordnet opp i dette. Uansett så vet jeg at kroppen ikke kan ertattes, men håper det ordner seg på en bra måte.

    Mvh
    Mailin

    • Hei Mailin
      Det høres ut som vi kanskje har fått utdelt noe av den samme forbrenningen, selv om jeg må trene for å holde meg i form. :)

      Tusen takk for støtten. Jeg håper også at dette ordner seg på best mulig måte. :)

      Hilsen
      Maia

  26. Sitter med tårene i øynene etter P ha lest dette! Har selv ganske så ubehagelige opplevelser med Ullevål da jeg var gravid, og ble både tvangsstrippet/holdt nede og direkte slemme kommentarer jeg fikk! Aldri aldri tilbake, kan ikke forestille jeg hvordan du må ha følt det under hele denne episoden og ikke minst etter!

    • Hei Danijela.
      Utrolig trist å høre om opplevelsene dine ved Ullevål. Hårreisende å tenke på at så mange i dette landet blir møtt med en slik behandling av folk som er ansatt for å passe på og gi omsorg.

      Underveis ble jeg mest paff, lei meg og redd. Fordi jeg ikke helt skjønte hvordan jeg faktisk ble behandlet av folk jeg stolte på at hadde mine beste interesser i sinne. Etterpå ble jeg sint. Veldig sint.

      Jeg har heller ikke så veldig lyst til å dra tilbake til Ullevål. Så forstår deg godt der.

      Hilsen
      Maia

  27. I svarte faen! Er det MULIG?! Jeg blir så rasende, fortvilet og eitrande forbannet på dine vegne at jeg har ikke ord! FY for en SKAM, rett og slett>:O Jeg føler virkelig med deg og skulle ønske du slapp dette, dette fortjente du bare ikke. Jeg er helt sjokkert over at det er mulig å være så fordømt uprofesjonell og ikke bare det, men så umenneskelig i behandlingen av deg som de var:O HELT rystende. Ønsker deg all lykke til videre, jeg håper inderlig at vedkommende, alle av dem, blir stilt til rette for dette. Noe annet enn personlige beklagelser og en solid erstatning, samt dekning av andre utgifter finnes ikke akseptabelt.

    • Hei RRH.
      Jeg ble også veldig sjokkert. Håper også at Ullevål og de lederne det gjelder viser både evne og vilje til å ta tak i disse forholdene. Vi får se hvordan det går.

      Tusen takk for støtten og engasjementet. :)

      Hilsen
      Maia

  28. Det er helt forferdelig! Jeg har nettopp utdannet meg som helsefagarbeider og det vi lærte hver eneste dag var å behandle alle mennesker med respekt og se hele menneske. Ikke ha fordommer, isåfall aldri la det gå utover pasient/bruker. Ble nesten kvalm av å lese det her. Håper virkelig det ordner seg for deg! :) Lykke til.

    • Hei Adrian.
      Det er godt å høre at det er slikt dere lærer på skolen. Noe må ha gått galt med denne gjengen her et sted mellom skolebenken og min operasjonsdag. Pokker ikke godt å vite hva som har skjedd med dem.

      Jeg håper også at det blir ordnings av dette, takker for lykkeønskningene. :)

      Hilsen
      Maia

  29. Nei, så grusomt! Det må da forandre seg veldig fra sykehus til sykehus? Min erfaring med Sykehuset i Østfold er at man blir godt ivaretatt av et hyggelig personell som gjør det beste de kan med det de har og prøver å berolige deg så godt de kan, selv for min barnslige skrekk for blodprøver, så din erfaring høres helt uvirkelig ut!
    Jeg reagerer også på plaster og teip og det blir tatt hensyn til. En sykepleier så litt undrende på meg da jeg fortalte henne vekten min, men jeg blir ofte fortalt at jeg er litt for tynn, så det synes jeg ikke var noe rart og aldri har de kommentert på verken klærne mine eller sminken min heller.
    Min operasjon var også mye mindre enn din, men jeg slapp unna med de arrene jeg ble fortalt jeg skulle få og fikk slippe hjem nesten med en gang.

    Om sykepleierne i Østfold kan jobbe dobbeltskift, kveldsvakt + nattevakt og fremdeles være koselige, behjelpelige mennesker så synes jeg personalet på Ullevål også kan det, samme hva slags sykepleiere de er!
    Håper du får en skikkelig beklagelse og erstatning og at arrene dine blir mye, mye bedre ettersom de får litt tid på seg!

    • Hei Lezlie.
      Høres ut som jeg skal flytte kjapt til Østfold neste gang jeg blir syk. Har uansett mange gode venner der. ;)

      Kanskje gastro-gjengen på Ullevål bør ta seg en studietur ut dit? Det tror jeg sannelig jeg skal nevne for dem neste gang vi snakkes.

      Tusen takk for støtten. :)

      Hilsen
      Maia

  30. Huff og huff! dette er ikke bare skremmende men mye av grunnen til hvorfor jeg ikke vil ta opperasjon selv. ser riktig nok ut som et daukjøtt rundt magen etter 2 barn men hva faen gjør det! men slike leger og helsepersonell i dette land…. Håper virkelig du får det du ønsker nå for den behandlingen du har fått er GRUSOM! Be om fullstendig rapport hvor det også står samtlige av di som var inne og nøyaktig hvem som gjorde hva. Håper virkelig du får hjelp!

    • Hei Marianne.
      Jeg var også redd for å ta denne operasjonen, mest pga alle skrekkhistoriene om varige smerter, konstant diaré i årevis etterpå og ingen mat man kunne spise uten å få vondt eller bli dårlig.

      Personlig har jeg ikke erfart noe av dette i etterkant. Heldigvis! Jeg har mindre vondt etter å ha spist nå enn jeg hadde før operasjonen. Det er jeg veldig glad for. Til tross for at jeg har fått en nokså hårreisende behandling vet jeg at det fins flinke folk i helsevesenet som tar vare på pasientene sine. Det går blant annet frem i de andre kommentarene her. Så min anbefaling er å ta operasjonen, men vær veldig nøye med hvor du velger å gjøre det. Jeg kan dessverre ikke anbefale noe spesielt sted, så det er nok best å forhøre seg i forkant.

      Jeg skal nok komme til bunns i dette, med mindre noen bestemmer seg for å hindre meg aktivt.

      Tusen takk for støtten :) Og lykke til – uansett hva du velger å gjøre.

      Hilsen
      Maia

  31. Grusomt!
    I fjor opplevde jeg noe lignende, men dog ikke like ille siden jeg ikke skulle opereres. Jeg skulle ta en ultralydundersøkelse pga en kul under brystet, over ribbeina, og han som undersøkte meg var skikkelig spydig og frekk og oppførte seg som om jeg bare hadde funnet på hele greia siden kulen er litt vanskelig å finne pga plasseringa. Han påstod at det bare var fettvev og kjeftet på meg… Som om man ikke selv kjenner forskjell på fettvev, bein og noe helt annet. Mistenker at mye av dette hadde med å gjøre at jeg hadde langt lilla hår og en barsk skinnjakke den dagen. Og såklart en del fettvev på kroppen. Det er så unødvendig å oppføre seg slik, folk som skal inn og opereres eller undersøkes er jo gjerne bekymra eller redde og det er faktisk skadelig å kjefte dem opp uten noen som helst grunn. Tror det er en del folk i maktstillinger som lar sin egen dritt gå utover tilfeldige folk som ikke fortjener det…

    Iallefall, da jeg var ferdig satt jeg utenfor en benk og grein i sikkert et kvarter. Hadde ikke energi til å skrive en klage på han heller. Og den kulen er ikke blitt fjerna enda, fikk ikke satt meg opp på ventelista før nå i vinter siden jeg var traumatisert etter den opplevelsen :( Skulle tro man var kommet lengre her i Norge og ikke diskriminerte mot folk pga utseendet, men vi har visst mye igjen.

    • Hei Hanne.
      Fy faen. Dette rimer ekstremt dårlig med resten av helsevesenet som stadig minner kvinner om hvor viktig det er å passe på kuler og dra inn og få sjekket brystene sine. For å få den behandlingen der? Ved hvilket sykehus opplevde du dette? Jeg tror dessverre det er mange som opplever det som deg – man blir så paff, lei seg og utafor at den oppførselen får gå ustraffet. Neste dag er det en ny jente eller fem som får gjennomgå. Jeg klandrer ikke deg, altså. Jeg skjønner deg veldig godt.

      Jeg har dessverre fått mer enn nok indikasjoner bare i dag på at min lille antakelse om drittbehandling av “alt. girls” stemmer. Dette er så lite greit som det kan få blitt. Jeg håper du finner mot til å få en ny undersøkelse av noen som kan behandle deg som folk og gi deg et skikkelig svar så du slipper å bekymre deg mer. Krysser fingrene for deg.

      Hilsen
      Maia

      • Det var ved Unilabs i Trondheim. Typisk nok var det en eldgammel mann som skulle gjøre undersøkelsen. Lurer veldig på om en yngre og/eller kvinnelig tekniker hadde behandla meg annerledes. Heldigvis hadde jeg legetime senere samme dag og både fastlegen og en medisinstudent fant kulen, så det hjalp jo litt å få bekreftelse på at jeg ikke hadde innbilt meg hele greia. I følge resultatet er det en liten vevsforandring (ikke en fæl farlig svulst, mest sannsynlig en fettkul eller en innkapslet godartet kul) men jeg skulle gjerne ha fjernet den. Buler ut gjør den :( Ser at det er en stund å vente på operasjon siden det ikke er så alvorlig, men den blir forhåpentligvis fjernet innen ett år. I tillegg til å se litt alternativ ut har jeg mild autisme, så det at han ikke forklarte hva han holdte på med eller noe som helst gjorde det enda verre for meg i tillegg til kommunikasjonssvikten/aggressjonen. Og medvirker også til at det å klage blir ekstra vanskelig. Heldigvis har jeg nå en person fra kommunen som hjelper meg med sånne administrative ting, så om noe lignende skjer igjen har jeg noen som kan hjelpe meg.

        • Jeg er faktisk født og oppvokst i Trondheim. Og har heldigvis ingen grusomme opplevelser med helsevesenet der oppe. Verken selvopplevde eller via familie/venner.

          Så bra at du har fått noen andre til å titte på det, sånn at du i det minste vet at du ikke har innbilt deg det hele.

          Jeg blir enda mer oppildnet med tanke på at du har blitt behandlet på en så dårlig måte ut fra det du forteller nå. Alle mennesker har rett til å bli behandlet med respekt – uansett. I tillegg må man jo få tilstrekkelig informasjon om hva som foregår. Det spiller ingen rolle hvordan man ser ut eller hvilke utfordringer man måtte ha. Vi skal alle være likestilte når det kommer til møtet med helsevesenet.

          Jeg håper virkelig at du slipper flere slike opplevelser, Hanne. Og jeg håper at du får fjernet kulen så fort som mulig. Selv om det ikke er “alvorlig”, så er det plagsomt fordi man går rundt og tenker på det hele tiden. Samt at du ser/kjenner den.

          Lykke til! Jeg heier på deg :)

          Maia

  32. Jeg visste at Helse-Norge var ute å kjøre… Men, SÅ gale visste jeg søren ikke at dem var!! Dette er noe av det sykeste jeg har hørt om! Hadde jeg vært deg, hadde jeg saksøkt dem! Selvom du KAN risikere å tape stort på det!! Dette gjør meg knitrende elektrisk forbanna, på dine vegne, og hadde dette skjedd meg, eller noen jeg var glad i.. Så hadde de legene der fått høre det..!

    MVH. en sint, og medfølende fyr! :)

    • Hei Michael.
      I første omgang har jeg sendt klager direkte til sykehuset, samt til pasientombudet og pasientskadeerstatningen. Så fort jeg får navnene på alle de involverte i inngrepet og hva slags funksjoner de hadde, kommer jeg til å politianmelde dem for trakassering og legemsbeskadigelse. Utover dette tviler jeg på at jeg kommer noen vei med å saksøke. Som jeg nevnte litt lenger oppe har vi ingen lov som gir rett til erstatning for emosjonell trakassering. Og de fysiske skadene er jo, sett i en stor skala, heldigvis ikke så voldsomme.

      Uansett er dette en big deal for meg. Og jeg finner meg ikke i å bli behandlet på denne måten. Jeg syntes også det var viktig å fortelle om dette. For, som jeg dessverre har fått bekreftet i kveld, jeg er ikke alene om disse opplevelsene. Jeg er langt fra unntaket. Og det skremmer og opprører meg.

      Tusen takk for engasjementet og sinnet ditt. :)

      Hilsen Maia

  33. Jeg selv er transplantert, og mine arr etter en TRANSPLANTASJON er betraktelig penere enn hva dette er.. Jeg håper for alt i verden at du vinner frem med dette. Jeg har vært innom Ullevål kun pga at jeg måtte til en spesialist der, og der følte jeg meg godt ivaretatt. Men ikke samme avdeling som du har vært på. Det med at dem har vært borti brystet syntes jeg var ille, med tanke på at dem faktisk ikke har noe der å gjøre!! Jeg ønsker deg god bedring med sår og det utslettet du har fått.. Det du har gjennomgått må ha vært forferdelig! Jeg ønsker deg alt godt, og håper at de svarer på det de har gjort mot deg. Krysser fingrene for deg, og ønsker deg det beste!

    Stor klem herfra.

    • Hei Karoline.
      Jeg er glad for å høre at dine opplevelser med norsk helsevesen og Ullevål er langt hyggeligere enn mine.

      Ja, jeg stusser også veldig over hvordan en kikkehullsoperasjon på magen kan føre til sår og skader på brystene mine. For jeg har sår på og mellom begge. Jeg har sålangt ikke fått noen forklaring på dette.

      Tusen takk for støtten og lykkeønskningene. :)

      Hilsen
      Maia

  34. Et kjapt bildesøk på Google bekrefter at dine post-operative skader ikke samsvarer med hva som er alminnelig etter slike inngrep. Om det skyldes slepphendt behandling eller en annen komplikasjon, våger jeg ikke spekulere over. Behandlingen virker uansett uholdbar fra at sosialt ståsted.

    • Hei Peter.
      Nei, normalt skal man altså ende opp med 3 små snitt på magen samt ett snitt i navlen. Jeg har, som du har sett, endt opp med en god del ekstra. Og behandlingen er helt klart uakseptabel.

      Tusen takk for støtten. :)

      Hilsen
      Maia

  35. Hei Maia!
    Jeg merker at jeg blir veldig lei meg når jeg leser om hva som har skjedd med deg, og jeg forstår veldig godt at du vil vite hva som har blitt gjort mot deg mens du trodde du var i “capable hands”. Jeg mener også at jeg kan forstå din skrekk og skuffelse ved å se på resultatet, men da må du bare trøste deg med at magen din kommer til å se bedre ut etter hvert, for tid hjelper det meste ;)
    Det jeg ville også si var at jeg er egentlig ikke så overrasket over hva som skjedde med deg enn man skulle tro, sjokkert ja, overrasket, not really. Mine erfaringer kommer fra en annen sykehus enn den du var på, men jeg ble “mishandlet” litt jeg og. Så norsk helsevesenet prøver jeg å unngå så mye som mulig.
    Jeg håper bare at din opplevelse på Ullevål sykehus ikke har skadet deg psykisk også, for du er en nydelig jente, og du ser sunn ut, og det der med 177cm og 51 kilo? Who cares? Så lenge du spiser sunt og trener så har det vel ingenting å si! :)
    Du får holde ut og ikke gi deg, for slik behandling må de vite at ikke er greit. Masse lykke til!
    Klem fra Béatrice

    • Hei Béatrice.
      Jeg skjønner, etter å ha fått servert utallige skrekkhistorier det siste døgnet, at jeg kanskje er en av de heldige. Tross alt. Og ja, arrene vil bli mindre synlige med tid og behandling. Det har du helt rett i.
      Men poenget mitt er jo uansett at jeg aldri skulle være nødt til å forholde meg til slike merker. Eller en slik behandling.

      Jeg skal ikke spørre deg ut om hva du har blitt utsatt for. Men er lei for at du har hatt dårlige opplevelser og har blitt “mishandlet”. Jeg håper det går bra med deg nå.

      Tusen takk for støtten :)

      Hilsen
      Maia

  36. Skulle nesten tro de var ute etter å ta livet ditt (!) å være lege betyr ikke man kan velge hvem man skal behandle eller hvem man skal få lov å være drit med… Jeg nekter nesten å tro at de kunne behandle deg slik og ikke minst spørsmålene de stilte, dette med vekt, hepatitt osv er jo noe de oftes sjekker i forveien for å forhindre komplikasjoner, men ikke på den måten.

    Jeg har piercing og tatoveringer selv og har fått et par spørsmål, men ikke med linje med dette.
    Har heldigvis en utrolig grei lege som faktisk gir komplimenter på stilen :)

    Håper du kommer frem i saken din og at arr og ettervirkninger heler bra på deg :) du er en pen dame og det skal ingen ta fra deg!

    PS: Dette med blodårer synes jeg var litt sært, var feit engang i min tid og da slet de med å finne den pga det….og du hadde oppgitt du var allergisk mot tape/plaster, så dette er ganske slurvete av dem…

    • Hei Kitane.
      Jeg hadde vel også trodd at viktige spørsmål som hepatitt, undervekt mm ville bli tatt opp og avklart ved en tidligere konsultasjon. Noe jeg nevnte i en kommentar lenger oppe. Notatene tilsier at legene i forkant anså meg som sunn og frisk, bortsett fra galleproblemene mine. I tillegg tok de jo blodprøver ved 3 anledninger hvor de kunne ha sjekket for hepatitt og andre forhold de mente var relevante for inngrepet. Det ble også tatt en screening av blodet mitt som ble oversendt til Blodbanken i tilfelle jeg kom til å trenge blodoverføring.

      Så jeg kan ikke fatte og begripe at en slik utspørring skulle være på sin plass rett før inngrepet. Og i alle fall ikke av en anestesisykepleier. Ei heller i en så offentlig/utsatt setting.

      Fastlegen min har jeg kun positive ting å si om. Han er en fantastisk mann. Og jeg håper han blir 200 år! :)

      Tusen takk for støtten :)

      Hilsen
      Maia

  37. Dette var virkelig ikke bra, men takk for at du deler. Veldig viktig hvordan helsepersonell møter pasienter, som ikke er like vant med sykehus som det de er. Noen av eksemplene du nevner er jo uakseptable, uansett hvilke roller personene har.

    • Hei Thomas.
      Det er mange som har berømmet meg for at jeg deler historien min. For meg føltes det både riktig og viktig å gjøre det. Dette er noe folk har krav på å vite slik at de kan tenke seg om før de blindt legger livet sitt i hendene på helsepersonell.

      Hadde jeg blitt trakassert på denne måten på gaten ville jeg jo umiddelbart ha reagert og sagt klart i fra at jeg ikke godtok en slik behandling. Men fordi dette er helsevesenet og de menneskene man er opplært til at skal ta vare på en, så stiller det hele seg ganske annerledes. Og det er derfor jeg også sier at jeg mener de har et ansvar på seg pga den autoriteten de faktisk sitter på. Så for meg er det en, om mulig, enda mer uakseptabel oppførsel når det kommer fra helsepersonell.

      Tusen takk for støtten.

      Hilsen
      Maia

  38. For en utrolig kjip opplevelse du har hatt! Det er trist og skremmende at slikt skjer i helsevesenet. Noe av det viktigste man kan gjøre når man opplever slik behandling, er nettopp å klage! Synes det er veldig bra at du tar tak og gjør det. Vil anbefale deg å klage til Fylkesmannen i Oslo og Akershus også. De kan opprette tilsynssak som kan føre til at sykehuset og/eller det involverte helsepersonellet får en reaksjon.

    • Hei Mysjkin
      Tusen takk for tipset. Det skal jeg så absolutt gjøre hvis du mener at det har noe for seg.

      Og jeg er også av den oppfatning at man er nødt til å klage. Og nødt til å si fra. Man kan ikke finne seg i en slik behandling. Da vil jo bare enda flere få den samme kjipe behandlingen. Og neste gang kan utfallet bli betydelig mer alvorlig.

      Takk for støtten. Alle tips og triks mottas med takk. :)

      Hilsen
      Maia

      • Jeg mener absolutt at en klage til Fylkesmannen har noe for seg! Jeg vet ikke så mye om kriminallovgivningen og hva som skal til for å få noen dømt for trakassering ved en politianmeldelse, men jeg vet litt om helselovgivningen. Helsepersonelloven inneholder bestemmelser om reaksjoner overfor helsepersonell som påfører pasienter eller brukere en betydelig belastning og/eller som har utvist en atferd som er egnet til i vesentlig grad å svekke tilliten til vedkommende yrkesgruppe. Kriterier din sak bør oppfylle! Det er tilsynsmyndigheten, dvs Fylkesmannen i første omgang, og deretter Statens helsetilsyn hvis saken vurderes alvorlig nok, som idømmer reaksjoner etter Helsepersonellloven. Reaksjonen kan for eksempel være å få en advarsel, få en begrenset autorisasjon eller i ytterste konsekvens å miste autorisasjonen.

        • Takk igjen for informasjonen. Dette er veldig nyttig. :)

          Og jeg håper jo at jeg ved å dele min opplevelse kan sørge for at færrest mulig blir utsatt for den gjengen og den behandlingen.

          Jeg er overbevist om at det fins mange som kan fortelle om strålende god behandling av akkurat de samme menneskene. Men det er egentlig ikke så interessant så lenge de tillater seg å behandle bare ett individ på denne måten.

          Jeg skal sette meg ned sporenstreks og finne ut hvor jeg kan sende klagen min. :)

          Maia

    • Hei Fata.
      Jeg kan ikke bekrefte eller avkrefte om dette er en av de som har behandlet meg akkurat nå. Så fort jeg får en liste fra Ullevål med navnene på alle involverte har jeg ingen skrupler med å legge dette ut. Men jeg trenger også å vite hvem som har gjort hva under inngrepet. Det er jo ingen grunn til å henge ut de som eventuelt ikke har gjort noe. :)

      Men det kommer en oppdatering så fort jeg får mer informasjon.
      Tusen tak for engasjementet! :)

      Hilsen
      Maia

  39. Det er helt uakseptabelt at noe sånt skal skje, og det er hårreisende å høre om. Like vel kjenner jeg meg igjen i et par av situasjonene dine og skjønner godt at du ble paff og ikke visste hva du skulle svare, man blir så satt ut av at den personen faktisk sier det den gjør, og oppfører seg som den gjør at man bare blir stående og måpe. Jeg håper virkelig du får full erstatning for dette her, og jeg skal definitivt dele dette innlegget på facebook!

    • Hei Marie.
      Jeg slutter faktisk ikke å bli overrasket over hvor mange der ute som har hatt ubehagelige opplevelser med det norske helsevesenet. Er det ren slump de gangene det faktisk går bra?

      Jeg syns det er leit at du har hatt lignende opplevelser. Og ja – man blir helt satt ut og handlingslammet i øyeblikket. Jeg trodde virkelig ikke at dette skulle være mulig i Norge.

      Tusen takk for støtten og for at du deler. :)

      Hilsen
      Maia

  40. Du gjør meg velig glad over avgjørelsen min om å fortsette på Ahus. Det er selvsagt hårreisende oppførsel og skal definitivt klages inn og få følger. Men jeg må si jeg reagerer litt på holdningen din tilhelsevesenet også. Tror du egentlig det er en muntlig avtale om hvordan du kommer til å se ut etter operasjonen, det de forteller deg før? Det er en kropp, man kan aldri være sikker. Jeg kjenner igjen sårene du har fått, da jeg ofte får lignende sår etter operasjon, men jeg har aldri opplevd at de har teipet meg så langt unna om det ikke er en mye større operasjon. Men å be om erstatning for å fikse navel og arrfjerning? Disse arrene kan umulig være dype og vil gå bort av seg selv. Jeg har måttet få plastisk kirurgi for å rette opp etter medisinsk kirurgi selv, men jeg ber ikke om erstatning for at de har tenkt mer på å redde livet mitt enn hvordan jeg vil se ut etterpå.

    • Hei Dea.
      Takk for innspillet ditt.

      Jeg forventer selvfølgelig at sykehuset gjør det de kan for å påføre meg så få skader som mulig. Det er ingen grunn i verden for å kutte noen på brystene for å fjerne en galleblære. Det kan du ikke være uenig i.

      Jeg skriver også at jeg ikke forventer at dette er plastisk kirurgi. Og jeg var forberedt på å gå ut av operasjonen med arr. På magen. Ikke på og mellom brystene samt nedover begge sidene mine.

      Jeg mener det er helt rimelig å kreve en forklaring på hva som har skjedd med meg, hvorfor det har skjedd samt en beklagelse fra sykehuset. Og stiller meg litt undrende til hvorfor du ikke har søkt om erstatning selv dersom du har blitt påført skader det ikke var rimelig å forvente forbundet med det inngrepet du skulle få utført.

      Dette er ikke snakk om at jeg er misfornøyd fordi jeg har fått 4 arr på magen. Og jeg sier jo over her at jeg er godt fornøyd med det som er å anse som selve inngrepet. Det jeg ikke finner meg i er behandlingen jeg har fått samt holdningen om at man skal være nødt til å forvente å se ut som et klorebrett etter en rutineoperasjon. Samt at de har valgt å ignorere viktig informasjon i forbindelse med allergi. Det er bare flaks at jeg ikke har fått en større reaksjon.

      Jeg mener også at hvis de sårene jeg sitter igjen med etter inngrepet hadde vært “normale” eller noe man må “forvente”, så hadde sykehuset opplyst meg om dette i forkant. Det gjorde de ikke. Derfor reagerer jeg også slik som jeg gjør.

      Hilsen
      Maia

  41. Hei!

    Håper ting årner seg for deg. Håper også du skriver litt om bedringsprosessen din her på bloggen.

    Hilsen Jens Martin.

    • Hei Jens Martin.
      Tusen takk for støtten. Jeg skal holde dere oppdaterte med hvordan det går og hva slags tilbakemeldinger jeg får av sykehuset :)

      Hilsen
      Maia

  42. Dette var forferdelig å lese :-( Jeg går selv på sykepleier utdanningen, og så mye vi har om etikk, ivareta pasientens behov, skjerme pasienten, vise respekt osv osv, så synes jeg det er merkelig at sykepleiere (og leger) kan oppføre seg sånn! At de får jobbe der i det hele tatt!! Håper du får erstatning for dette, lykke til :-)

    • Hei Ida.
      Jeg er glad for å lese at utdanningen bruker såpass mye tid på pasientens behov og respekt. Det gir meg håp. :)

      Jeg ønsker deg lykke til med resten av utdannelsen og håper hvis jeg først må møte helsevesenet igjen at jeg møter sånne som deg. :)

      Tusen takk for støtten!

      Hilsen
      Maia

      • Tusen takk :-) så koselig sagt! Og jeg skal definitivt bruke dette som eksempel når vi kommer inn på temaer om å ivareta pasienten, hvordan det IKKE skal gjøres :-)

    • Hei Cecilie.
      Tusen takk. <3
      Jeg er overveldet over alle tilbakemeldingene jeg har fått.
      Og er glad for at du er en av de heldige. :)

      Maia

  43. Dette er jo helt vanvittig! Enn at voksne, ansvarlige mennesker kan oppføre seg sånn mot et annet menneske? Her går man rundt og tror at folk som velger å utdanne seg innen helse er omsorgsfulle mennesker som ønsker å jobbe med å hjelpe og ta vare på folk, så feil kan man ta! For det første:alle kan ha en dårlig dag,men har man jobb som lege eller annet på et sykehus, må man rett og slett bare ta seg en kaffe og ta seg sammen. Det er slett ikke uvanlig å være engstelig og redd når man er på et sykehus, og da kreves det at de som skal ta vare på deg tar hensyn til det og tar vare på ALLE pasientene,LIKT! Mobbing er ikke noe jeg er ukjent med, og det ligger absolutt ikke bare hos ungene. Som du nevner, anestesisykepleier Helen ble plutselig 13 år og kom med gloser til de andre sykepleierne som hun definitivt skulle holdt for seg selv. Det er faktisk lov å være tynn, de som jobber med folk og kroppene deres burde jo vite at det finnes folk med alle mulige fasonger, ofte er man rett og slett bare født sånn. Da burde jo de også vite hvordan de setter sprøyte på både tynne og tykke folk! Måten du ble behandlet på, og konsekvensene det har fått for deg, er helt forkastelig, og i min verde fullstendig uakseptabelt! Jeg håper alt ordner seg for deg, og sykehuset bør f**n meg ordne opp etter seg og legge seg langflate og beklage på det sterkeste!

    • Hei motorhedda.
      Jeg er så hjertens enig med deg. Og håper også alt ordner seg og at sykehuset tar ansvar for de forholdene jeg har blitt utsatt for. Men, jeg har egentlig ingen tro på at jeg kommer til å bli hørt.

      Uansett er jeg veldig glad for all støtten jeg får. Samt alle tilbakemeldingene. Både om gode opplevelser. Og de som er langt verre enn mine. Det gir et håp om at det norske helsevesenet har mye bra å by på. Men også en pekepinn på hvor stort problemet tydeligvis kan være.

      Tusen takk for støtten :)

      Hilsen
      Maia

  44. Det er jævlig rart hvordan det liksom er “greit” å snakke høyt om folks vekt så lenge de ikke er overvektige. Hadde du vært 160cm og 100kg og helsepersonell hadde gjort narr av det ville det vært forsidesak umiddelbart. Det er ikke greit, det er uprofesjonelt og det er ikke slik behandling man skal ha uansett hvem man er eller hva man legger seg under kniven for.

    • Hei Kaisa.
      Jeg er selvfølgelig helt enig med deg.
      Uansett i hvilken retning vekten tipper, så er dette et sårt punkt for de aller fleste. Og særlig for jenter. Jeg har hørt flere historier det siste døgnet om overvektige som har blitt kalt stygge og groteske ting pga vekten sin. Ikke bare gjør det meg opprørt og sint, men jeg blir også så umåtelig trist på deres vegne.

      Ingen skal trenge å måtte forholde seg til slik oppførsel, aller minst i hendene på en institusjon som vi betaler for at skal passe på oss og pleie oss.

      Jeg er dessverre såpass vant til en diskriminering pga at jeg er så høy og slank. Og møter jevnlig sjalu kommentarer om f.eks. spiseforstyrrelser. Men jeg bryr meg egentlig ikke så mye om det. Det som er viktig for meg er at jeg lever og spiser så sunt jeg kan, trener jevnlig og er fornøyd med hvordan jeg ser ut.

      Det jeg derimot bryr meg om er når jeg blir møtt med slike holdninger på et sykehus og av et personale som burde gi meg den samme respektfulle behandlingen uansett hvordan mitt ytre så ut. Og derfor deler jeg historien min.

      Tusen takk for støtten :)

      Hilsen
      Maia

  45. Din historie gjør meg både sint og trist, ALLE kropper skal behandles med omsorg og respekt, uansett hvordan man ser ut. Håper virkelig du har gode mennesker rundt deg som støtter deg, hjelper deg og gir deg den omsorgen du fortjener. Ta godt vare på deg selv, håper du føler deg bedre snart.

    • Hei Camilla.
      Det betyr mye for meg at det fins så mange mennesker der ute, som jeg ikke kjenner til og med, som bryr seg og blir opprørte over historien min.

      Tusen takk for støtten. :)

      Hilsen
      Maia

  46. STÅ PÅ! Min historie er lignene så jeg forstår hva du føler. Navlen min ble også stygg etter en kikkehullsoperasjon (på fredrikstad sykehus) vel og merke så jeg heier på deg. Håper du får det du har krav på!

    • Hei Nathalie.
      Så leit å høre. Jeg håper at den øvrige behandlingen du fikk ved Fredrikstad Sykehus var bra.

      Jeg skjønner at man må forvente en annerledes navle etter en kikkehullsoperasjon. De tar jo faktisk ut galleblæren gjennom navlen. Og det er umulig å få den til å se ut som den gjorde. Selv om de gjør sitt ytterste. Rett og slett fordi man ikke kan forutse 100% hvordan helingsprosessen vil være.

      Men alle de andre sårene jeg har samt behandlingen jeg har fått er såpass klanderverdige forhold at jeg mener dette er noe folk bør få vite om.

      Hvor lenge er det siden du hadde din operasjon?

      Tusen takk for støtten! :)

      Hilsen
      Maia

  47. Hei! Helt forferderlig å høre – en sånn opplevelse skal man ikke ha, og det er vel uten tvil at dette er uprofesjonelt av Ullevål. Fælt å høre at du har vært gjennom dette, og jeg håper saken får en rettferdig behandling!
    Samtidig – har du noen flere bilder enn de fra dagen etter operasjonen? Det blir veldig tabloid av deg å legge ut så ferske operasjonsbilder, og de vil heller ikke være representative for hvordan du vil se ut i fremtiden. Å legge ut slike innlegg fremstår mer som et forsøk på å sverte helsevesenet når det gjøres på en slik måte. Jeg forsvarer ikke måten du ble behandlet på, men dette blir litt som at du slår tilbake med samme, lite heldige, mynt…
    Dessuten er det lite profesjonelt av deg å henge ut personell på denne måten. Du benevner dem kun med fornavn, men med noen veldefinerte søkeord greide jeg å google frem ihvertfall denne “Erik” uten problemer.
    Et tips til deg til slutt: Jeg skjønner at du er frustrert over situasjonen, men nå er det sånn at slike utblåsninger på nettet ihvertfall ikke hjelper deg når klagesaken behandles – her bør du heller ligge litt lavt så dette blogginnlegget ikke jobber imot deg.
    Lykke til!

    • Hei Steinar.
      Takk for innspillet ditt. Jeg er glad for at du er enig at Ullevål har opptrådt uprofesjonelt og jeg håper også på en rettferdig behandling. Skjønt, jeg har ikke så stor tro på det.

      Jeg er uenig med deg i flere ting.

      For det første: Jeg prøver ikke å “sverte helsevesenet”. Jeg forteller min historie om mitt møte med Ullevål Sykehus. Dette var faktisk det som skjedde. Jeg skriver også i flere av kommentarene mine, at jeg mener at kirurgene (da også denne Erik) har gjort en god jobb med selve inngrepet. Og det mener jeg fremdeles. Jeg sier ingenting om at kirurgene har gjort en klanderverdig jobb. De jeg vil til livs er de som har påført meg sårene og arrene jeg må leve med for alltid. Samt de som utsatte meg for en trakassering jeg skulle ha vært foruten.

      Jeg synes heller ikke det at jeg forteller min historie om hvordan jeg ble behandlet av sykehuspersonalet på Ullevål Sykehus er å “slå tilbake med samme, lite heldige, mynt”. Jeg har aldri, noensinne, gjort noen av disse menneskene fortred. Jeg har aldri mobbet dem, gjort dem forlegne eller behandlet dem dårlig. Jeg har aldri hatt kontakt med dem som profesjonell for deretter å trykke dem ned med forutinntatthet og misbrukt min stilling for å få dem til å føle seg enda mindre. De må regne med at en slik oppførsel ikke går upåaktet hen.

      Det at jeg forteller min historie på nett kan umulig vippe i negativ retning mtp en klagesak. Jeg har lov, i Norge, til å ytre mine meninger når det er blitt begått urett mot meg. Jeg kunne til og med lagt ut fullt navn på alle involverte. Det gjorde jeg ikke i denne omgang. Fordi fokuset mitt er ikke å henge ut enkeltpersoner.

      Jeg forsøker å komme en holdning og et system til livs, som åpenbart mener at en slik behandling er akseptabel.

      Jeg er også uenig i at det at jeg dokumenterer hvordan jeg faktisk så ut etter operasjonen er å anse som “veldig tabloid”. Det er viktig å dokumentere hvordan jeg så ut da jeg kom hjem fra operasjonen. Hva som skjer videre og hvor alvorlige og permanente skadene blir, er en annnen historie. Fakta er uansett at jeg aldri burde hatt disse sårene på kroppen, ingen hadde forespeilet meg noe i nærheten av dette. Og jeg burde aldri blitt utsatt for en så avskyelig behandling som jeg ble av noen av de ansatte på Ullevål Sykehus.

      Dette er fakta. Dette er historien min. Dette er min opplevelse.
      Hvis du mener at den er “tabloid” og “sverter helsevesenet”, så kan jeg veldig fint leve med det. Jeg mener uansett at de som benytter seg av det norske helsetilbudet har rett til å vite hva de kan forvente seg.

      Hilsen
      Maia

      • Det er mye følelser i sving, og det skjønner jeg. Det er du i din fulle rett til å slippe ut. Jeg støtter deg, MEN poenget mitt med f eks. med “samme mynt”, var at du henger jo dem ut her på nettet uten at de får komme med sin versjon. Nå ligger ikke en vanlig blogg under PFU sitt regime regner jeg med, men enda godt de finnes i andre ytringsorganer… Begge parter skal tas vare på.
        Jeg står fortsatt fast på at det er tabloid med bildene dine. Alle pasienter ser mer eller mindre mørbanka ut etter en operasjon, og mye vil gi seg over tid. Dette er fysiologiske mekanismer i kroppen som man prøver å unngå i størst mulig grad, men dagen etter en operasjon må man tåle utslett, stygge sår, hevelser, osv osv. At du fikk en reaksjon som kunne vært unngått helt eller delvis, kan godt hende – jeg kjenner ikke til detaljene i sakene fra også legens side. Og det er selvfølgelig ikke sånn det bør være, og legen(e)/ansvarlige bør legge seg flate. Men (heldigvis for deg) mest sannsynlig vil magen din bli annerledes etterhvert, kroppen trenger tid til å restituere seg etter en operasjon. Så ikke kom og si at helsepersonellet påførte deg skader som på bildet som vil være der resten av livet! Det vil bli bedre. Og det var poenget mitt med tabloid.

        Ellers får vi vel bare si at vi er enige at vi er uenige, og jeg ønsker deg god bedring – håper du ikke vil oppleve noe lignende igjen! Og ja, du lever i et fritt land, men slike innlegg kan tolkes som sverting og kan bli brukt imot deg. Aldri hørt om formildende omstendigheter pga. stort mediepress o.l.? Det er selvsagt mer ekstreme tilfeller, men et godt generelt råd er å tråkke varsomt rundt på nettet! :)

        • Hei igjen Steinar.

          Jeg synes debatt er en god ting. Og regner såklart med at ikke alle ser saken fra mitt ståsted. Noe jeg synes kan være konstruktivt.

          Jeg har, som jeg også har nevnt flere steder, hatt to leger som har tittet på sårene mine. Begge mener at jeg vil ende opp med arr som vil kunne trenge arrfjerning vha laser. Og jeg synes det er flåsete av deg å påstå at man må forvente å å tåle stygge sår og hevelser på deler av kroppen som ikke var gjenstand for operasjonen. Det var tross alt magen de skulle operere. Ikke brystene mine. Jeg vet at du sikkert ikke vil kunne forstå hvor fryktelig det er å bli påført sår som kommer til å gi arr på brystene. Men for meg er det ganske ille. Særlig med tanke på at det var en kikkehullsoperasjon jeg var gjennom, som er ment å gi så lite merker og arr som overhodet mulig. Som også er opplevelsen veldig mange har delt med meg – nemlig at de kun hadde fire snitt på magen da de våknet. Og ikke noe mer.

          Det har ikke jeg.

          Jeg har ikke sagt noe som ikke er sant. Jeg har ikke slengt dritt om noen. Jeg forsøker å gi en fremstilling av min personlige opplevelse. Og mener fremdeles at dette ikke er noe som vil kunne tale mot meg i en klagesak. :) Jeg er ganske bevisst på at jeg ikke tråkker over noen grenser. Alle avdelingene ved sykehuset har allerede fått dette innlegget. Halvannen uke før jeg la det ut på nett. De har hatt muligheten til å møte meg og gi meg svar og forklaringer. Det har de ikke gjort sålangt.
          Og innlegget ligger åpent, så alle står fritt til å kommentere og komme med sine synspunkter. Jeg har ikke slettet en eneste kommentar. Og det kommer jeg ikke til å gjøre heller. Nettopp fordi jeg syns man må få si det man mener. Som du også gjør her. :)

          Jeg kommer til å legge ut flere bilder av hvordan sårene gror. Men dette var det første innlegget. Som da også handlet om operasjonen min. Og jeg syns det er helt naturlig å da vise til hvordan jeg så ut etter operasjonen.

          Jeg hadde, som jeg har nevnt over, heldigvis allergimedisin liggende. Dette har begrenset mye av skadene. Jeg har også brukt kremer for å prøve å få merkene til å bli så usynlige som mulig. Jeg ønsker jo ikke å se ut som et klorebrett. Jeg vil jo aller helst være helt fri for merker, slik jeg var før operasjonen. Men det er jeg altså ikke.

          Poenget mitt er at det burde ikke være nødvendig for meg å gjøre alle disse tingene etter en kikkehullsoperasjon. Jeg skulle bare være nødt til å holde mine fire små snitt rene og tørre.

          Maia

  48. :-/ … vill ikke skremme deg men utifra d du seie personale forklarte d lange sår med så passe dette ikke helt sammen med utslette du har fått fra teipen. d lange sår strekene over kroppen din er på helt feil plasser der d ikke ser ut at en grunn og teipe fast noe der pga operaspion. i tillegg så ser man hvor teipen har vert pga utslett du har på huden og mye av såre går enten helt uten disse område eller gjennom .. i tillegg så er noen sår linjer rund noe som ikke tyde på den såkalte teipen da man dun kan lege den rett på huden … syns faktisk at utifra d du beskrive + bildene at noe har skjedd på sykehus som ikke er en del av en operasjonen .. har d for moro skyld skrapt sår i huden din ? lure jeg … du har min full støtte i denne saken .. håpe folka for seg en smell ..

    Ps: har vert sammen med en metall jenta som har vert anakoretisk og du ser ikke anakoretisk ut. er sammen med ei nå ser er også veldig tynne men sånn er d bare .. hu spise masse men komme ikke over 45 kg

    • Hei Florian.
      Tusen takk for innspillet ditt.

      Jeg har aldri hatt en spiseforstyrrelse. Men kjenner flere som har slitt med dette. Og jeg synes det er grusomt at folks lidelser skal bli gjenstand for latterliggjøring. Jeg er en av de som er født med slank benbygning og høy forbrenning. I tillegg, som jeg har nevnt tidligere, spiser jeg sunt og gjør det jeg kan for å holde meg i form. Og det fins mange sånne som meg der ute. Jeg er ikke spesielt unik. :)

      Jeg skal ikke begynne å spekulere eller konspirere i forhold til hva som har skjedd eller ikke. Det lar jeg være opp til Ullevål Sykehus å svare på. Og jeg må si jeg venter spent på den offisielle forklaringen deres. Inntil videre har jeg, som jeg nevnte, fått som en mulig forklaring at det er en reaksjon på limkant/tape i forbindelse med operasjonsduk. Uansett hvordan man vrir og vender på det, så kommer man ikke unna det faktum at jeg ved flere anledninger forklarte dem at jeg var allergisk mot plaster/tape. Så her har de et forklaringsproblem.

      Tusen takk for støtten. Det setter jeg pris på. :)

      Hilsen
      Maia

  49. Har tatt kikkehullsoperasjon selv, og jeg fikk ikke lignende arr i det hele tatt. Navlen min ser ikke så fin ut etterpå, men selve arrene mine er maks 2cm lange. Et av dem kan man så vidt se nå.
    Synes det er for dumt når det blir sånn som du opplevde det, og jeg håper du får den erstatningen og unnskyldningen du fortjener.
    Stå på, fine deg! (:

    • Hei Hilde.
      Så godt å høre at du ikke har hatt en fæl opplevelse med kikkehullskirurgi. Og jeg er lei for at navlen din ikke gikk tilbake til tilnærmet normalt utseende.

      Tusen takk for støtten. :)

      Hilsen
      Maia

  50. Så grusomt att du ble behandlet på den måten! På tønsberg sykehus var alle så snille med meg, jeg ble og spurt om tattoveringene mine men det var bare positive spørsmål. Ingen behandlet meg anderledes og det skal de heller ikke. Du burde få erstatning og en kraftig undskyldning etter den behandlingen du fikk.

    • Hei Nathalie.
      Så bra at Tønsberg Sykehus behandlet deg på en god måte. Jeg har hørt mye bra om mange sykehus det siste døgnet. Men ikke så mange positive ting om akkurat Ullevål. Så jeg skal i alle fall la noen andre få sjansen dersom jeg trenger medisinsk hjelp en gang senere.

      Tusen takk for støtten og engasjementet ditt. Og for at du deler dine opplevelser :)

      Hilsen
      Maia

  51. Jeg blir så sint av å høre dette! At de som helsepersonell våger å behandle deg slik når du er i en åpenbart sårbar posisjon er for meg helt ufattelig. Ser at blogginnlegget ditt spres som ild i tørt gress blant mine venner og bekjente på Facebook, så det er i hvertfall en god del naming, shaming and blaming ute og går. Håper alt ordner seg! Du er uansett min favoritt butikk-vixen på Manillusion, vever bygning, tatoveringer og alt. Stå på!

    • Hei Marianne.
      Tusen takk for de fine ordene. Nå ble jeg glad. :)

      Og det er supert at innlegget mitt spres over Facebook. Håper at så mange som mulig kan få en “heads up” og kanskje tenker seg om to ganger før de stoler blindt på at helsepersonalet vil ta godt vare på dem og behandle dem med respekt.

      Tusen takk for støtten! :)

      Hilsen
      Maia

    • Hei Frøken.
      Jeg har vurdert mange ting. Og jeg vet at pressen har blitt tipset om saken min. Jeg skjønner om den ikke får så veldig mye mediedekning med tanke på hvor mye annet fryktelig som foregår både i dette landet og verden forøvrig. :)

      Det viktigste for meg er uansett å fortelle min opplevelse. Og få et ordentlig svar fra sykehuset på hvordan de kan la ansatte behandle pasienter på en slik måte. Og hvorfor de velger å ignorere en allergi og da med vitende påfører pasienten unødvendige sår og arr.

      Takk for støtten :)

      Hilsen
      Maia

  52. Herregud! Jeg er helt sjokkert.

    Jeg var gjennom en lignende operasjon, for 3 år siden, for å fjerne en cyste på eggstokken. Navlen min er helt fin i ettertid, har ogsp innover-navle. Altså jeg har et arr der, en tynn rød strek som strekker seg nedover, men det er 2cm langt og plager meg lite. Jeg fikk kun 3 arr; av og til trenger de 3, av og til 4, jeg fikk beskjed om at det visste de ikke før de gikk inn.

    Men… Det ser jo ut som om de har rispa deg opp med skalpell over hele fronten! Jeg ser jo tydelig tape-merkene, men skjønner virkelig ikke hva disse andre strekene kommer av; på bildet ser det ut som kutt. Helt uvirkelig. Jeg er også tape-allergisk, hovner noe voldsomt opp, og så får jeg siden psoriasis der jeg har hatt teip. Jeg sa ifra om det på sykehuset og fikk da en annen type tape som ikke ga meg reaksjoner.

    Nei, dette er HELT på trynet, og jeg har vannvittig stor medfølelse for deg. Å opereres er skummelt, uansett hvor rutineoperasjon det er. Selv lå jeg i en seng utenfor operasjonsrommet i en time med kraftig angstanfall, lå og gråt, og ingen stoppet opp og snakket med meg. Det var det verste jeg opplevde. Måten du ble behandlet på er helt uhørt. Så lenge ikke vekt og høyde har en effekt på hva slags type narkose osv. skal det ikke kommenteres. Dine tatoveringer, piercinger eller mangel på det, er heller ikke noe som er vesentlig. Jeg heier på deg og håper du får erstatning, og at de involverte får seg en skikkelig skrape. For dette er uholdbart!

    *klemmer*

    • Hei Michelle.
      Tusen takk for at du delte dine opplevelser.

      Jeg vet som sagt ikke 100% hva alle de sårene kommer av. Men jeg tror ikke dette er kutt som skyldes skalpell eller risp. Og jeg har vanskelig for å tro at noen har gått inn for å skade meg med overlegg. Men jeg kan følge argumentene dine. Nettopp pga den menneskelige behandlingen og holdningen jeg møtte.
      Men alt tyder på at dette skyldes forhold de burde være i stand til å kontrollere med de opplysningene de hadde fått og den kompetansen de skal sitte på som kvalifisert helsepersonell. Nettopp det er mitt ankermål.

      Jeg syns det er leit å lese om at du var overlatt til deg selv med et angstanfall. Og kan ikke forestille meg hvor fryktelig dette må ha føltes. Det er supert at du bare har noen bittesmå arr igjen etter operasjonen. Jeg vil heller ikke plages nevneverdig av mine 4 arr når de har grodd. Problemet mitt er alle de andre mulige arrene jeg må forholde meg til.

      Tusen takk for støtten, engasjementet og historien din.

      Hilsen
      Maia

  53. Jeg synes denne historien var veldig rørende, jeg har lest om noen som har gjennomgått det samme som deg på forskjellige nivå når det kommer til operasjoner..
    Jeg synes det er trist at du har gjennomgått dette.

    Det at folk kommenterer vekten og høyden din har ingenting å si, du ser sunn ut. Og om du har spiseforstyrrelser å prøver å nekte for det så har det heller ingenting å si. Du er et menneske, og du tar egne valg i livet som utøver seg utover hvordan du lever.

    Men prøv å gå videre med saken som du har gjort, og få igjen på det. Så du får kroppen din som du selv vil, og ikke havner ut feil psykisk fordi du irriterer deg over det!

    • Hei Maria.
      Jeg er heldig som har en nokså sterk psyke og mange gode venner. Så jeg er ikke så redd for å havne i en grøft psykisk sett på grunn av dette. Heldigvis.

      Jeg vet med meg selv at jeg er så lite spiseforstyrret som det går an å bli (du vil ikke tro hvor mye bacon jeg kan konsumere :p ) og selv om jeg skjønner at enkelte får noe ut av å påpeke vekten min er det lite jeg kan gjøre med den. Noen vil si jeg er avskyelig heldig, andre vil si at noe må være galt. Jeg vet at jeg er sunn og det er nok for meg.

      Tusen takk for støtten. Jeg kommer til å gå videre med saken og oppdatere alle dere fine menneskene på hva som blir utfallet. :)

      Hilsen
      Maia

  54. Dette går da ikke ann!
    Hadde det vært meg så hadde jeg anmeldt dem

    Jeg håper alt går deg vell <3 masse lykke fra Sortland (Nordland)

  55. Dette var forferdelig trist og høre/se. Dessverre finnes det flere som har hatt ubehagelige opplevelser ved Ullevål. Noe jeg selv erfarte da jeg ble hentet med ambulanse og innlagt for det de trodde var ett alvorlig astmaanfall. Da jeg kom på sykehuset, tappet de blod, ga meg oksygen og lignende. Spurte noen få spørsmål, før jeg regelrett ble lagt i en slags “felt avdeling” aka korridor. Der ble jeg liggende å vente, helt alene og redd, i over 6 timer før noen kom å sjekket på meg. Og grunnen til at de da kom å sjekket på meg var at min daværende kjæreste akkurat hadde kommet til unnsetning, og så at jeg holdte på å brenne opp. På disse 6 timene utviklet det hele seg til en veldig høy feber, og først når min nærmeste pårørende kjeftet de huden full, oppdaget de dette. Ble så lagt til observasjon over natten. Og på denne avdelingen møtte jeg en eldre dame jeg delte rom med over natten. Hun hadde blitt liggende på overvåkningen, fordi de ikke hadde funnet ut hvilken avdeling hun tilhørte. Da endelig beskjed kom om at hun skulle føres tilbake til gastroavdelingen, begynte hun å gråte. De hadde vært så fæle med henne der oppe, og hun lurte på om hun heller ikke kunne få være der hun var. Ønsket ble ikke godt mottatt, og hun fikk noen bjeffende beskjeder tilbake. Min mor som da hadde ankommet sykehuset langveisfra, snakket med denne søte damen, og fikk fort opplyst at de ikke hadde behandlet henne hverken bra eller med verdighet. Min mor meldte ifra til bakvakt , men jeg vet ikke hvordan historien endte. Jeg tenker ofte tilbake på denne gamle damen, og hvor dypt fortvilet hun var. Helt grusomt.

    Og det du skriver og har opplevd er virkelig hårreisende! Noen har omsorgsgenet, mens andre ikke har det. Og de som ikke innehar en så viktig egenskap i helseyrkene, burde holde seg langt unna. Bare bildene dine alene forteller en grusom historie. Jeg håper du vinner frem i denne saken, det er velfortjent. Omsorgsmennesker i autoritære yrker kan ikke få harselere med vanlige mennesker, selv om de mener at vi ikke forstår.

    Stå på videre Maia, du har mange støttespillere. Håper du blir hørt , og at du i det minste kan få erstatning og oppriktige unnskyldninger for hva du har gått gjennom.

    • Hei Silje.
      Historien du forteller er utrolig hjerteskjærende. Jeg forstår godt at du fortsetter å tenke på den gamle damen. Det hadde nok jeg også gjort hadde det vært meg.

      Dette med evne og vilje til omsorg har vært en av de tingene jeg har prøvd å få frem. Jeg er glad for at vi er flere som forstår hvor viktig dette er.

      Tusen takk for at du delte historien din. Og for støtten. Det betyr faktisk veldig mye. :)

      Hilsen
      Maia

  56. Uff!
    Det er så utrolig trist å høre historier som dette, og det bekrefter bare at ting fortsatt ikke er på stell i institusjonen man betaler gode skattepenger til for å kunne sove godt om natten.

    Dette er min historie:
    http://www.dagbladet.no/nyheter/2001/07/12/268966.html

    Det er nå 12 år siden, men jeg har fortsatt ikke nevneverdig syn på venstreøyet, og har ikke fått noen ting fra norsk pasientskadeerstattning heller.

    Jeg håper virkelig at det ordner seg for deg!

    • Hei Martin.
      Det første jeg vil si er at jeg vet hvor heldig jeg har vært – nettopp fordi jeg ikke var i din situasjon. Historien din er intet mindre enn jævlig. Jeg kan ikke i mine villeste fantasier forestille meg resonnementet bak de avgjørelsene som ble tatt i din sak. Jeg håper virkelig at du blir frisk, at du beholder øyet og synet ditt.

      Mine varmeste tanker:

      Maia

  57. For en forferdelig opplevelse du må ha hatt, jeg føler virkelig med deg! Ser du har nevnt noen ganger at du ikke kan få oppreisning for skader av ikke fysisk art. Det er mulig dette ikke stemmer. Se i skadeerstatningsloven paragraf 3-3 og 3-5 (disse henviser videre til straffeloven) om erstatning for visse personlige krenkelser, og også 3-6 om ærekrenkelser og krenking av privatlivets fred. Jeg er ganske sikker på at endel av dine opplevelser her faller inn under noe av dette, spesielt mtp hva denne Helen utsatte deg for. Kan være verdt å sjekke ut iallefall? Lykke til, og fortsatt god bedring!

  58. De som klager over Maia sin vekt ved å hendvise til BMI kan ta dere en bolle. BMI er en helt ubrukelig målemetode for vekt/høyde og det er bare idiotisk at det enda brukes av enkelte mennesker. Bare så dere vet det!

  59. Støtter deg helt i det du skriver om uutholdelig oppførsel og at de ikke tok hensyn til allergien din. Du har full rett på å være forbanna, og jeg ser på det som en selvfølge at sykehuset gir deg svar, utredning på hva som har skjedd og gjør noe med den elendige staben (og tydeligvis det dårlige arbeidsmiljøet). Håper sårene gror raskt og at du slipper en ny arr-dekkende operasjon.

    Jeg har også hørt dette om at pasientskadeforbundet jobber _mot_ pasienten. Dette er egentlig noe en seriøs mediakanal burde ta tak i og sette fokus på, ettersom det er ganske hårreisende at det er sånn.

    • Hei Elise.

      Jeg har faktisk ikke hørt noe særlig om pasientskadeerstatningen og hva som er vanlig praksis der. Men jeg håper på det beste. Jeg regner faktisk med å få et svar fra sykehuset, men aner ikke når.

      Tusen takk for støtten. Det setter jeg pris på. :)

      Hilsen
      Maia

  60. Jeg fikk tårer i øynene av dette. Jeg kan ikke engang forestille meg hvor redd du må ha vært fra før av, og i tillegg oppleve slike mennesker rett før du skulle la dem operere deg. At det går an å oppføre seg på den måten! “Pønkejente, tatoveringer, anoreksi”… Noen stod visst sist i køen da de delte ut sosial kompetanse.

    Jeg håper virkelig du kommer noen vei med dette, og at arrene blir fort bra igjen! Er fortsatt helt i sjokk.

    • Hei Stine.
      Det var veldig mange rare spørsmål og kommentarer i forkant av inngrepet. Som jeg har nevnt tidligere har jeg ingen innvendinger mot medisinsk relevante spørsmål selv om de kan oppleves ubehagelige og personlige. Det er måten dette ble gjort på og måten den informasjonen jeg ga ble behandlet på som gjør at jeg nå reagerer.
      Dette er en viktig nyanse for meg.

      Som jeg skrev i blogginnlegget var jeg ganske skvetten før det hele begynte og verre ble det underveis. Håper andre slipper å oppleve det samme, derfor ville jeg forfølge denne saken og fortelle dere om hva utfallet blir.

      Tusen takk for støtten. :)

      Hilsen
      Maia

  61. Utrolig trist, og faktisk helt surrealistisk å se hva de har gjort med deg…! Håper det helbredes så fort som mulig!!!
    Noen ord til deg om denne anestesikvinnen Helen, Maia; tilsynelatende sterkt fortvilet, høyst upålitelig og kanskje misunnelig!
    Jeg har også noen ord til deg, om deg; aldeles flott, enestående, unik, sterk og meget tålmodig! Dessuten den feteste stilen jeg har sett! Ei Killer-dame (i virkeligheten, og ikke kun i mine øyne), på alle mulige måter!!! :)
    Likevel, jeg måten du nevnte det på “Jeg er vanligvis glad i skrekkfilmer”, hehe… Men dette er virkelig horribel behandling OG oppførsel…og likevel er det ikke en skrekkfilm, men virkelighet! :o Hvordan er det mulig…
    S**** that b***

    • Hei Mari.
      Tusen takk for fine komplimenter. :)

      Jeg håper at denne saken løser seg ganske snart. Og at Ullevål gir meg en god forklaring på hva som har skjedd.

      Sov godt. ;)

      Hilsen
      Maia

  62. Jøss, jeg blir skremt når jeg leste dette. Dersom du ikke kommer noen vei med sykehuset vil jeg anbefale deg å kontakte media. De har makt og har mulighet til å hjelpe deg i saken din, dersom ting som dette kommer ut i media bruker det å skje det ene og det andre meget kjapt. Ville også ha sendt til brev til vår kjære Jens Stoltenberg som skryter sånn av vårt fantastiske helsevesen og bedt han om å ordne opp i tilstanden ved norske sykehus.

    Jeg ønsker deg lykke til og håper at rettferdigheten seirer!

    • Hei Mai.
      Jeg vet at jeg i et større perspektiv har vært heldig. Det har kommet frem så utrolig mange grufulle historier etter at jeg la ut innlegget mitt. Men mantraet mitt er uansett det samme – vi kan ikke godta å bli behandlet på en sånn måte. Og det kan ikke være en gjengs holdning på et sykehus at det er greit å behandle medmennesker og pasienter så ufyselig.

      Det viktigste for meg er at andre kan få høre historien min. Og få en liten “heads up” i forhold til hva slags behandling man kan ende opp med å få når man oppsøker helsevesenet. Og såklart at Ullevål Sykehus gir meg en ordentlig redegjørelse for hva/hvordan/hvorfor.

      Tusen takk for støtten. Det setter jeg pris på. :)

      Hilsen
      Maia

  63. Det er helt forferdelig å lese om slike saker som dette her, å håper virkelig at det ordner seg for deg.

    Til en forhåpentligvis liten oppmuntring så blir navelen bedre etter hvert, den kan se veldig forferdelig ut de første ukene etter en operasjon, men så sies det at den skal bli mye bedre igjen å begynne å trekke seg innover til normalt igjen.

    Eg vil også si at eg nettopp hadde en operasjon (fjernet mandlene) for to dager siden ved Stavanger Universitet Sykehus (SUS) der ble eg utrolig fornøyd med behandlingen eg fikk, alle ansatte var utrolig høflige, noen var så høflige at det faktisk var litt skummelt til tider..
    å eg har også en veldig lav vekt, tattoveringer osv. men dem spurte aldri noe om det :)
    men ville bare si dette slik at folk ser at det finnes noen gode leger og sykepleiere. (heldigvis!)

    Men du får ha lykke til, og igjen. eg håper at alt ordner seg for deg :) !

    • Hei Elin.
      Takk for at du delte din opplevelse. Det gjør meg glad å se at det heldigvis fint mye bra sykehuspersonell der ute. Og jeg har aldri forsøkt å påstå noe annet med historien min. Jeg har kun ønsket å dele min opplevelse med én avdeling ved ett sykehus. :)

      Nå har jeg fått mange tilbakemeldinger på at det er flere som har hatt lignende opplevelser ved det samme sykehuset. Også ved den samme avdelingen. Og jeg skal ikke gjengi hva tidligere ansatte pleide å kalle avdelingen internt. Men det var ikke med positivt fortegn.

      Jeg har slått meg til ro med at navlen vil gro og sannsynligvis gå tilbake en del. Så får jeg evt korrigere den kosmetisk dersom den ender opp såpass stygg som jeg frykter. Og som jeg også har nevnt noen ganger, så er jeg ikke opprørt over selve inngrepet. Kirurgene har gjort en god jobb og jeg har helt klart blitt kvitt de symptomene og plagene jeg hadde i forkant. Sånn sett er jeg kjempefornøyd. :)

      Men jeg reagerer på den dårlige behandlingen, samt at jeg har endt opp med en hel del andre sår enn jeg ble forespeilet. Og hvis man ser alt i sammenheng, blir man jo såklart ekstra bekymret for om de var like uvørne da de f.eks. sydde sammen navlen. Det håper jeg du skjønner. :)

      Tusen takk for støtten :)

      Hilsen
      Maia

  64. Dæven. Har selv vært EKSTREMT mye på sykehus, men eneste ‘drittbehandling’ jeg har fått var på Ahus når jeg ble lagt inn på psykisk avdeling under observasjon, og på Odda sykehus. På Ahus fortalte jeg dem om de diverse medisinene jeg gikk på, og legen min hadde også informert om det. Da jeg kom dit midt på dagen sovnet jeg fordi jeg var så utmattet, og våknet jo midt på natten. Det var ingen plass for meg å sette meg på rommet med PCen min, så jeg satt meg enkelt og greit i stua, og fikk kjeft for å gjøre det, og forklarte da nattevakten rolig at jeg sovnet da jeg kom i tolvtiden på dagen og ikke fikk sove mer. Klokka var da 3 på natta, og de dro meg i arma (på tross av at jeg har sosial angst og ikke klarer å være borti fremmede), så jeg fikk sammenbrudd, og de begynte heller å dytte meg inn på rommet mitt, og kjeftet på meg fordi ‘jeg måtte være stille på natta’ når jeg satt på stua helt stille med plugger i ørene så ingen skulle bli forstyrret. Klokka 5 på natta var jeg fortsatt våken og gikk ut igjen for å informere om at jeg ikke fikk sove og at jeg synes det var helt idiotisk av dem å ignorere når jeg gråter høylytt og ukontrollert fra rommet mitt fordi de hadde fått meg til å bryte sammen, og de begynte å dytte meg igjen, så jeg brøyt sammen, igjen, og det hele skjedde en gang til. Etter en time da, kom de inn og spurte ‘Skal du virkelig ha sovemedisiner?’ fordi jeg hadde sagt til dem at det er umulig for meg å sove uten med mindre jeg har vært våken i 40 timer fra før. Jeg svarte ja, og en time etter det igjen kom de endelig inn til meg med medisinene mine. Det var jo altfor sent å ta dem da, så jeg tok dem ikke.
    Da jeg skulle ha møte med psykolog for at de skulle finne ut om jeg virkelig var suicidal som jeg selv hadde sagt i fra til legen om at jeg var fordi jeg synes det var en bedre løsning enn å ta livet mitt der og da, og derfor blitt lagt inn, endte de opp med konklusjonen at jeg ikke var det fordi jeg ikke turte prate med dem.
    Jeg ble da presset ut av å være der når jeg endelig hadde vendt meg til å være der og følte jeg virkelig trengte det, som igjen gjorde til at jeg brøyt sammen.
    Innenfor de 24 timene jeg var der hadde jeg 4 sammenbrudd, og kom hjem og skulle til å ta livet mitt, og gjorde det ikke pga hunden min. At de presser folk ut derfra og påstår folk ikke er suicidal når de selv sier ifra til fastlege at de er ekstremt nære, og heller forverrer saken, er idioti.

    På Odda ble jeg lagt inn for magekatarr, noe det tok fastlegen min, da jeg kom hjem, få sekunder og to press på magen min å finne ut, mens Odda brukte mange dager på å finne ut ingenting, og tvang meg til blodprøver, til tross for at de lovte meg at jeg skulle slippe hvis jeg ble enig om å legges inn. Jeg skulle kun ta den første blodprøven, fordi det er noe jeg har vært redd for i mange år etter å hatt en barndom hvor det har vært blodprøver ofte og noe jeg ikke husker skjedde, og jeg rømte fra sykehuset. De dro tak i arma mi hver dag og tvang meg, enkelt og greit.
    Første dagen jeg kom dit fikk jeg heller ikke mat, fordi jeg skulle faste ei lita stund, men etter fasta var over sa jeg ifra at jeg er sulten, og de hentet mat jeg ikke klarer å spise. Jeg sa ifra om at jeg kan spise loff og nugatti, fordi jeg vet alle sykehus har dette. De hentet nugatti til meg, og ba meg ta av pålegget på de andre brødskivene, og jeg sa at de nå har stått det i to timer og smaken sitter i brødskivene og at jeg er veldig sensitiv for sånt. Jeg forklarte til dem at hvis jeg spiser det kommer jeg enkelt og greit til å kaste opp. Flere timer etter det igjen fikk jeg moren min til å ringe dem og fortelle at jeg trenger mat, fordi jeg fikk ikke kontakt med noen av personalene selv, til tross for at jeg gråt. De brydde seg enkelt og greit ikke. De få som spurte hva det var, fortalte jeg at jeg ikke hadde fått mat og jeg var sulten og i ubalanse og klarte ikke kontrollere at jeg gråt. De spurte om jeg fastet, og jeg sa nei. Deretter gikk de bare og brydde seg ikke noe mer om det. Først 8 timer etter jeg hadde fått den første tallerkenen med mat fikk jeg loffskiver uten noe på som jeg kunne ha nugattien på og endelig få i meg noe mat.
    Som om ikke dette skulle være nok, delte jeg rom med to gamle damer; ei som konstant lå og ba om å få dø, og ei som ikke hadde stemme, men skrek ut hver gang de kom til henne med sprøyter. Tydeligvis veldig sprøyteskrekk. Er det virkelig ingen bedre måter å gjøre dette på?
    Var også flere ganger jeg hørte folk ligge og rope om hjelp lenge, kanskje en time, før det kom noen.
    Virkelig det verste sykehuset jeg noen gang har vært på. Er glad jeg aldri skal tilbake.

    • Hei Margrete
      Det er trist å lese om at du har hatt fæle opplevelser med sykehuset. Og jeg håper virkelig at det går bedre med deg nå. Og at du har funnet et sted hvor du vet at de vil ta vare på deg dersom du trenger hjelp igjen. For jeg vet at det fins mange sykehus og avdelinger med svært kompetent og empatisk personale der ute. Det har jeg også fått mange tilbakemeldinger på her inne :)

      Tusen takk for at du delte historien din med meg. Det setter jeg pris på. :)

      Hilsen
      Maia

  65. Det skremmer meg å vite at dette har skjedd. I Norge. På et sykehus. Du har helt rett: dette er slik man hører om, og aldri kan forestille seg at skjer med seg selv.

    Selv har alle mine møter med sykehus og helsepersonell vært enten helt ok eller veldig positive, så at slike individer i det hele tatt får være i kontakt med sykehusganger og pasienter er meg helt uforståelig. Noen folk er bare ikke egnet for den jobben, såpass burde noen fortelle dem. Eller bedre: De burde forstå det selv.

    Jeg håper inderlig at alle dine framtidige møter med sykehuspersonell er positive! Det fortjener du! Og at klagen din gjør en forandring! I alle fall står det stor respekt av å ta det opp offentlig, med hard hånd, slik du har gjort. Respekt!

    Eneste jeg kunne tatt deg på, er muligens at å vite om pasienten har anoreksi er viktig ifht. selve operasjonen og tiden etterpå, så det spørsmålet kan jeg forstå. Men så blir vel et slikt spørsmål, i kombinasjon med Helens tidligere oppførsel, som å sjekke skjørtelengden på ei jente og så spørre om hun har noen kjønnssykdommer…

    Stå på!

    • Hei SillyWQ.

      Jeg er ikke sjokkert over at de spør om jeg kan ha en spiseforstyrrelse. Ut fra et medisinsk perspektiv skjønner jeg at dette er av relevans. Det jeg reagerer på er måten dette blir håndtert på og deretter hvordan informasjonen behandles i etterkant.

      Som jeg har nevnt flere ganger nå, så står det i notatene om meg som ble skrevet 25. april at jeg fremstår som frisk og sunn. Og dersom legene jeg var i kontakt med i forkant av operasjonen hadde mistanke om at jeg kunne ha en spiseforstyrrelse, så burde de ha tatt det opp da. Ikke en halvtime før jeg skulle legges i narkose. Og absolutt ikke i et offentlig fora foran andre pleiere og pasienter.

      Tusen takk for støtten og engasjementet. Det setter jeg pris på :)

      Hilsen
      Maia

  66. Æsj, dette må ha vært en ekkel opplevelse. Tror jeg hadde fått panikk selv. Har litt angst fr alt om har med sykehus å gjøre, og den ble ikke bedre nå.
    Er det rissa inn et tretall på huden din eller ser jeg feil?

    • Hei Ida.

      Dette var helt klart en opplevelse jeg gjerne skulle vært foruten.
      Det er nok ikke risset inn noe tretall i huden. Ei heller tror jeg man kan skimte noen andre symboler eller mønstre. Jeg tror ikke dette er mekanisk påført eller med overlegg, men at det er resultatet av at noen har vært uforsiktig og ikke tatt hensyn til den informasjonen som ble gitt på forhånd.

      Men, som jeg har nevnt flere ganger, jeg venter på svar fra sykehuset på hva de mener har skjedd.

      Tusen takk for at du la igjen en melding. :)

      Hilsen
      Maia

  67. Det er så mangel på helsepersonell at de tar inn alle som utdanner seg. Dette gjør jo at det ikke alltid er “de beste” som behandler deg. Jeg synes det her høres helt grusomt ut, og det ser jo ut som du har det vondt. Utslettet vil jo forsvinne, men behandlinga du ble utsatt for vil ikke glemmes.

    • Hei Lydia.
      Jeg synes jo det er flott om de som utdanner seg til helsepersonell har greie jobbutsikter. Problemet ligger kanskje mer i holdninger og oppførsel man tydeligvis finner akseptable på avdelingen og sykehuset generelt.

      Som jeg nevnte i innlegget mitt, hadde jeg også en fantastisk sykepleier hos meg deler av dagen. Hun var så blid, vennlig, trygg og forsiktig gjennom all sin kontakt med meg. Og jeg skulle ønske jeg visste nøyaktig hva hun het sånn at jeg kunne fortelle henne akkurat det. :)

      Utslettet er i ferd med å forsvinne. Og alle sårene gror heldigvis uten infeksjon. Men jeg kommer til å få arr etter disse lange stripene de har gitt meg. Dessverre. :/

      Tusen takk for engasjementet ditt :)

      Hilsen
      Maia

  68. Jeg er selv utdannet sykepleier, og kan si at behandlingen du fikk av helsepersonelet er hårreisende! For det første: Man springer ikke rundt og deklamerer høylytt pasientens vekt/høyde og hva man tror bakgrunnen for pasientens BMI kan være. Om man er redd for at en pasient kan ha f.eks en spiseforstyrrelse, vet enhver at rett framgangsmåte ikke er latterliggjøring eller fokus på pasientens vekt. Selv om jeg antar at min “medsøster” ikke var så bekymret for deg, hun ville nok heller bare være ufin og ekkel mot deg (noe som er totalt UAKSEPTABEL oppførsel). For det andre, hadde de (helsepersonelet) vært så bekymra for at tatoveringene dine kunne gi mistanke om hepatitt, hadde fastlege eller overlege testet deg lenge før du var på operasjonssalen (det vet enhver sykepleier). For det tredje skal pasientens allergier tas på alvor, og alle som skal ha kontakt med pasienten skal vite om evt allergier eller tidligere reaksjoner. For det fjerde skal mennesker som er i en sårbar situasjon, (og det er de aller fleste som skal pasienter, kanskje spesielt de som skal opereres), møtes med respekt, medmenneskelighet, trøst og informasjon. En prater ikke over hodet på pasienter (ikke engang barn eller demente som ikke forstår hva som skjer skal oversees på den måten), man kjefter ikke på pasienten når man bommer på åra når veneflonen skal inn, og man legger seg langflat om man oppfører seg eller utfører prosedyrer som oppleves krenkende for pasienten. Man skal ogå sørge for at pasienten får god informasjon og oppfølging når ting går skeis. Da skal man få møte den som utførte inngrepet, samt andre som var tilstede, slik at man kan få gå gjennom hendelsesforløpet. Man skal i allefall ikke sitte igjen med en følelse av at man har blitt tilsidesatt, oversett, latterliggjort eller forskjellsbehandlet.

    Dessverre er det også slik i helsevesenet at det arbeider mennesker der som ikke gjør jobben sin bra, som ikke kan legge fra seg en dårlig dag i garderoben, eller som ikke passer i yrket. Og det er så trist at ingen andre på operasjonssalen ba anestesisykepleieren holde godt kjeft. Man skal ikke godta at kollegaer oppfører seg slik. Mitt råd er at du ikke gir deg, vis at du ikke finner deg i å bli behandlet på denne måten og krev at sykehuset tar ansvar for det som har skjedd. Bare i min egen familie er det tre stykker som har fått pasientskadeerstatning på bakgrunn av feilbehandling, så jeg vet at man kan få rettferdighet.

    Og dersom du skulle trenge sykepleiere igjen, håper jeg du treffer på en av de mange fantastiske som finnes der ute. Som brenner for yrket sitt, for pasientene sine og som virkelig kan jobben sin. Jeg vet de finnes =)

    • Hei Cecilie.
      Jeg setter veldig stor pris på det du skriver. Og jeg er glad for at du, som er utdannet innen dette, også reagerer på den behandlingen jeg fikk.

      Jeg syns det er leit om så mange som 3 i din familie har sett seg nødt til å søke om pasientskadeerstatning. Jeg håper det går bra med dem og at de har fått en kompensasjon som føles rimelig.

      Tusen takk for støtten og engasjementet. Det gir meg en bekreftelse på at jeg har valgt riktig i å legge ut historien min på nettet. Og jeg håper at jeg blir hørt og at de som er involvert tar ansvar for det de har gjort.

      Som jeg nettopp svarte til Lydia, så møtte jeg en fantastisk sykepleier på Ullevål nettopp denne dagen. Jeg skulle ønske at flere var som henne. Og at flere faktisk fikk fortalt henne hvor utrolig trygg og ivaretatt hun fikk folk til å føle seg. :)

      Hilsen
      Maia

  69. Hei. Må legge igjen en liten melding her.. Det høres ikke ut som noen hyggelig opplevelse du har hatt her. Fint at du deler dette så det kan bli mer oppmerksomhet på hvordan personalet faktisk oppfører seg.
    Når det gjelder såra du har fått, så er det ikke sakt at dette er gjort med vilje, eller at de har hatt lyst til å mishandle deg. I såfall hadde det vert rart om så mange leger hadde gått sammen for det. Jeg er også en hyperallergisk person, og har opplevd mye reaksjoner som ser helt skada ut, og spesielt i sammenheng med allmenmedisin. Min erfaring er at de tar ikke hensyn til hyperallergiske folk, de kjører på med rutinene sine, og det er det. Ofte har de ikke kunnskaper utover hva som er “normalt” og hva som er sitt fagområde virker det som. Det har gjort til at jeg går til allenpraktiserende leger så lite som mulig. Jeg tror det er en større mulighet for å bli behandla bedre om du drar et privat sted ja.
    Jeg skjønner du er lei deg etter dette, men mitt råd er, ikke hopp rett inn til en plastisk kirurg, ting kan forandre seg. Gi det tid og ikke la følelsene ta overhånd, det er ikke sikkert resulatet blir så ille som du fryker.

    • Hei Thea.
      Jeg tror egentlig ikke at dette er gjort med overlegg. Men jeg holder fortsatt på at sårene har oppstått som en konsekvens av ubetenksomhet og manglende evne til å lytte til pasienten. Derfor er de også ansvarlige for de sårene de har påført meg.

      Jeg har ikke bestilt time til plastisk kirurg. Men jeg har sjekket ut hva det kommer til å koste meg å få rettet opp i skadene som Ullevål Sykehus har påført meg.

      Og hvorvidt resultatet, til syvende og sist, blir stygt eller ikke, er ikke så veldig relevant. Det burde ikke vært en problemstilling jeg skulle være nødt til å ta stilling til. Dersom de hadde tatt de hensynene de skulle ha gjort, hadde jeg ikke hatt noen av disse sårene. Og heller ikke trengt å bruke tid og krefter på å lete opp alternative måter for å minimere sår/arr. :/

      Tusen takk for meldingen din. Jeg er glad for at du setter pris på at jeg valgte å dele historien min. Jeg syns det er viktig at så mange som mulig får høre om slike historier. På samme måte som jeg syns det er viktig å fortelle om de positive opplevelsene også. :)

      Hilsen
      Maia

  70. Kjære vene, hadde ingen anelse om at helsepersonell behandler pasienter så respektløst. Håper virkelig at du føler deg noe bedre nå, og jeg må bare si at du er sterk som orker å dele din historie.

    • Hei Martine.
      Jeg ble også veldig paff og sjokkert. Derfor tok det også litt tid før jeg klarte å ta dette inn over meg. Hadde jeg skjønt hva som skjedde mens jeg var der hadde jeg antakelig gått i strupen på de det gjaldt der og da.

      Tusen takk for støtten :)

      Hilsen
      Maia

  71. Hei

    Jeg søkte på plaster og frostskader, og helt ut av det blå dukket det her opp igjen. Så jeg må spørre, hvordan har det gått med deg?

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *


two − 1 =

You may use these HTML tags and attributes: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>